Elfenbenspalasset

Kreftenes arnested

I det levende palasset Eburanja, Elfenbenspalasset, bor de som styrer det urgamle landet Dar Fanum. Her lever ringmestrene og skyggevandrerne. Dette er ett av de unike palassene som former seg selv, som vokser fra år til år, med røttene festet i verdens mørke hjerte. Eburanja er et levende vesen, men ingen forstår hva dette vesenet vil, eller hva det er...

De fanniske ringmestrene bor her, mektige hekser i en mystisk tradisjon eldre enn det gamle Keiserriket. De rår over store krefter, som de øker og kontrollerer i sine intrikate ringriter.

Mye av kunnskapen deres er beskyttet, og gis ikke ut til hvem som helst. Mange fyrster har gått sine sko skjeve på tersklene til Elfenbenspalasset, i fånyttes jakt på magiske fordeler mot sine fiender. Og mange har følt seg små foran ringmestrenes råd...

Eburanja - en introduksjon til det enorme "Palasset" Dar Fanum styres fra.
Feminom - en beskrivelse av "Kvinneslottet", der kvinnelige ringer læres opp.
Maskulor - en beskrivelse av "Manneborgen", der mannlige ringer læres opp.
Uni - "Blandatårnet", der ringer med både kvinner og menn læres opp.
Om - en introduksjon til Skyggevandrernes forbudte tårn.
Janusegarden - en artikkel om Auroma's mest kjente og fryktede militære enhet.
Kart - kart over palasset.

Eburanja

Dette er den største bygningen i Eburanja, og den som har gitt skapningen Eburanja navn. I dagligtale kalles det "Palasset". Den reiser seg som et blekt fjell over Januse, toppet med glinsende svarte tak. Formene er flytende, på samme tid organiske og strukturelle. Når man kommer nært innpå gir palasset inntrykk av å være gjort i elfenben, eller noe som minner om det. Det er hardt og porøst, og om man stikker kniven i det hender det at det blør. "Blodet" er svært seigt, mørkere enn vårt blod, og størkner til en glinsende svart masse lik den takene er dekket av. Takene er formet som utallige piggete skjell i varierende størrelse, fra en stor håndflate til et stort skjold, alle like svartglinsende.

I veggene av blekt ben finnes det spalter, dekket av glatte og gulnende membraner som alltid er i sakte bevegelse. De spennes og slippes i en evig rytme. Som om spaltene dras med i et sakte åndedrett. Det er gjennom disse membranene folk slipper inn i palassets indre. De deler seg når folk kommer nær, og lar dem stige inn i ganger som snor seg lik tarmer gjennom palasset. Spaltene lar folk slippe inn i rom med pulserende vegger, med svarte vegger, med bleke og myke vegger. Her inne finnes det underlige rom med dryppende tak og gyngende gulv, rom som langsomt spinner rundt seg selv. I alle vegger finnes spaltene, og noen av dem åpner seg til nye rom og ganger, men ikke alle, og ikke alltid... noen folk slipper ikke inn, og det hender folk ikke slipper ut igjen...

At folk ikke slipper inn gjelder først og fremst folk uten kontakt med trollkreftene. At noen ikke slipper ut av rom de gikk inn i skjer stort sett bare med de som skader palasset på noen måte. Men det skjer om man kommer for dypt i palasset også. Går man ned i gangene der slimet dekker veggene, der underlige vesener siger eller svever gjennom hulrommene, der alt endrer seg hele tiden... går man ned dit er det med fare for livet. Jo dypere i palasset man kommer, jo større er risikoen. Om man ikke forstår det før man går ned hit, kan folk som har gjort det før en gi advarsler. Det hender man får se et ansikt stikke ut av veggen, og at ansiktet lever. Det hender man gjenkjenner ansiktet til en som forsvant i dypet for mange år siden. Med stemmer tomme for følelser forteller alle disse ansiktene at man må fjerne seg fra palassets varme og bankende hjerte... Og det gir mening; det er en dyp og gjennomtrengende rytme her nede, noe som stiger og synker, som kan minne om en lyd like bortenfor det man kan høre, men man kjenner den på kroppen, i magen, i tinningene... palassets puls!

Innbyggere i "Palasset"

Selve Palasset er delt i to omtrent like store deler.

Sørdelen er bosted for elleve hekseringer med tilsammen 69 ringmestre. Av disse kan man nevne Algandin (Gandin) og hans ring, som sies å være like sterk som kedivens ring, men uten ønske om å ta en plass i Ringrådet. Man kan også nevne det som går under navnet "Fisleringen". Dette er en ring i ordets rette forstand, men dens fem ringmestre har etter sigende aldri klart å bruke ringens krefter. De er en stående vits blant lærlinger i Eburanja, uten at deres ringmestre noensinne deltar i latterliggjøringen.

Norddelen av Palasset er bosted for "Ringrådet", som har avgjørende myndighet i alle saker vedrørende Eburanja. Vanlige medlemmer av Ringrådet er kediven, strategosen og patriokosen. Dette er triumviratet som styrer Dar Fanum. Kediven er den fremste av dem, med fullmakt til å ta avgjørelser på alle områder vedrørende landets indre liv og sikkerhet. Strategosen er ansvarlig for hæren og flåten. Patriokosen er ansvarlig for både indre ro og kartlegging av ytre fiender. Dette er et styresett som har eksistert siden fyrstene i Dar Fanum ble styrtet, som var modell for styret av provinsene under det Auromske keiserdømme, og som etter keiserdømmets fall har fortsatt å sikre Dar Fanum i maktspillet rundt Tempelsjøen og det østlige Auroma. Dagens kediv er den atletiske og intelligente fyrst Angarvan Mon (mester Garvan), en mester til å bygge allianser, og en av de dyktigste ringmestre Palasset har. Han bistås av den lange og bleke strategos Mismonin (mester Mismo). Den tredje i triumviratet er patrikos Dundeljo (mester Deljo), en rund og rødkinnet mann, tidligere kremmer, som man vanskelig kan tenke seg styrer et effektivt korps av snushaner og snikmordere.

I et eget tårn i den vestlige enden av norddelen bor den eneste kvinnelige ringmesteren i Palasset. Pukkelkjerringa er godt kjent blant lærlingene i Eburanja. Med sine tordentaler, lemfeldige avstraffelser, og grusomme trollpisker, har hun satt støkken i mang en lærling. Hun er en ensom skikkelse, en kunnskapsrik skikkelse, og en gåte.

I tillegg til ringmestrene finnes det en god del tjenere her, som alle har kontakt med trollkreftene. De aller fleste er alminnelige folk, som har vært så heldige at deres kontakt med kreftene har skaffet dem sikkert arbeid i Eburanja. Noen få av dem er hekser som kan gjøre en trolldom eller to, og de fleste av disse finnes i de to store kjøkkenhallene.

tilbake til toppen

Maskulor

"Manneborgen" står på bredden av et vann som ligger mellom den og Palasset. Den skiller seg fra andre deler av Eburanja ved sine mange balkonger og svalganger, og ved de mange små takene som dekker disse. Det gir den et mørkere og mer forvirrende preg. Den er kanskje like gammel som Palasset selv, mindre, men like fremmed i sin utforming, like levende. Siden heksemesteren Kamballan klarte å vandre fra Palasset til Maskulor, i de levende gangene under jorden, har det vært hevet over enhver tvil at de er kun to synlige deler av den samme underjordiske skapningen, av ufattelig størrelse.

Innbyggere i "Manneborgen"

Manneborgen er stedet hvor mannlige lærlinger får sin rettledning. De gis kun opplæring av mannlige ringmestre, og denne tradisjonen skriver seg fra den første generasjonen hekser som flyttet inn i Eburanja. De tok lærligner, og de var alle menn. Det er fem hekseringer i Manneborgen nå, med 36 ringmestre tilsammen. Disse har ansvaret for opplæringen av over tohundre unge lærlinger. Hver lærling har en personlig tjener, på samme måte som ekte ringmestre har det, samtidig som det finnes et hundretalls tjenere knyttet til borgen og stallene. Den mest respekterte av ringmestrene er Kargangan (mester Karg), som lar sin buldrende stemme høre i gangene når Manneborgens læreråd samles, med en representant for hver av de fem hekseringene. Han er en mektig heksemester, som har viet sitt liv til å skape sterke hekseringer for Dar Fanum.

tilbake til toppen

Feminom

Feminom kalles også "Kvinneslottet". Det skapte furore da dette slottet vokste opp av bakken for tre generasjoner siden. Det var tydelig en del av Eburanaja, som Manneborgen var det, men ingen av datidens ringmestre slapp inn i slottet. Det var ikke før en kvinnelig heks blant tjenerne gikk forbi en av spaltene her at slottet åpnet seg. Det fortsatte å åpne seg bare for kvinner, inntil den dagen rådet bestemte at kvinner hadde samme rett som menn, til opplæring som ringmestre. Da åpnet Kvinneslottet seg for første gang for en mann.

Innbyggere i "Kvinneslottet"

Kvinneslottet er stedet hvor kvinnelige lærlinger får sin rettledning. De gis kun opplæring av kvinnelige ringmestre, og tradisjonen er såpass ny at ingen kvinnelig ringmester er blitt medlem i rådet enda. Flere av ringmestrene her kunne lett forsvare en plass i rådet, men som kvinner er de nektet dette privilegiet. De tillates ikke en gang å ta plass i Palasset. Hele tre ganger har rådet vurdert dette. Den siste gangen sendte rådet følgende melding til Kvinneslottet: Ingen kvinnelig ring har ennå potensiale til å ta en plass i Palasset. Noen av kvinnene mente at det var et slags håp i den meldingen...

Det finnes seks hekseringer i Feminom, med tilsammen 47 kvinnelige ringmestre. Disse har ansvaret for opplæringen av nesten tre hundre lærlinger, kvinner og jenter i alle aldre, fra den yngste som er tretten år gammel, til den eldste som er hele femtisyv år. Den eldste av ringmestrene er gamle Mymbenun (mester Mymbe), men den mektigste er ringlederen Dorvolo (mester Volo), fra den vakre kystbyen Sae. Det finnes nesten ingen tjenere her, siden lærlingene skifter på å ta seg av matlaging og rengjøring. De eneste tjenere i Kvinneslottet er ringmestrenes personlige tjenere, og hver ringmester har bare lov til å ha én eneste tjener. Det er en regel som gjelder hele Eburanja.

tilbake til toppen

Uni

Det var bare fordommer, men det var det ingen som visste, før "Blandatårnet" vokste opp av jorden. Man trodde at heksene i en ring måtte ha samme kjønn, og at bare menn var sterke nok til å beskytte Dar Fanum mot fiender i nord og sør. Det viste seg at kvinner var like sterke. Palasset selv åpnet for kvinnene i Eburanja, gjennom Kvinneslottet, og Palasset selv lot tårnet Uni vokse opp av bakken, et tårn der ringer med både menn og kvinner har innpass. Ingen andre slipper inn i tårnet. Ingen tjenere, ingen gjester, kun blandede hekseringer. Det er skjevt, det er blekt som elfenben, og det har tornete, svarte tak slik resten av Eburanja har. Det hører til her, men likevel er det mange som har problemer med å akseptere det.

Hvordan skjedde dette? En heksering kom til Eburanja. Den kom over havet, og den var av både kvinner og menn. De ble tatt inn i Palasset for utspørring, og fortalte om en visjon, om at de var ment å virke som lærere her. Men sammensetningen var for provoserende! Rådet forsøkte å vise dem ut, bestemt på å jage dem fra byen. Da kom meldingen om et nytt tårn, bakerst i hagene til Eburanja. Det fikk mektige menn i rådet til å besinne seg. Noen mente tårnet kunne være for denne nye ringen. De ble ført til tårnet som ikke åpnet seg for noen, og det åpnet seg for dem. De gikk inn, men spaltene lukket seg for alle andre. Og selv rådet har respekt for spaltene. Slik ble Blandatårnet til.

Innbyggere i "Blandatårnet"

De er en torn i øyet på resten av Eburanja. Ringen som kom den høstdagen for syv år siden bor fremdeles i Blandatårnet, og de har tatt elever. Hver og en av de syv ringmestrene i Blandatårnet gir opplæring til en ny ring, med en blanding av jenter og gutter. Samtlige lærlinger er unge, og samtlige kommer fra selvstendige familier blant kremmerstanden. Førtito lærlinger går det her, tjuefem gutter og sytten jenter. Over seg har de syv ringmestre fra storstaden Babel, en by like stor som Januse, på en øy sydøst for landene nedenfor Tempelsjøen.

Det er tre mannlige ringmestre i Blandatårnet; Judel Kronkin, Lado Salunkin og Kandel Vanderbom. Og det er fire kvinnelige mestre; Galja Romangel, Gogo Salunkin (søster til Lado), Ymme Modergas og Malja Ovarjas. Malja er den ubestridte lederen blant dem, en svært kraftfull heks, og den som fikk visjonen som brakte blandaringen hit.

tilbake til toppen

Ôm

Hornet kalles den, den mørke piggen som hever seg høyt over Svartskogen. Som en skjev klo står tårnet der, en uryddig spiral av fortettet mørke. Noen sier den sluker alt lys i nærheten, men det er nok folk med livlig fantasi. Lyset spiller øynene et puss, sier fornuftige folk, den virker bare mørkere på avstand. Og så stirrer de mot Hornet. Men det ligger en skygge over stedet, sier de fantasifulle. Det er bare svermer av fluer over Svartskogen, svarer de fornuftige, uten å forklare hvorfor fluene samler seg der...

Det er på avstand alle ser dette tårnet, for inn i Svartskogen kan ingen gå. Ikke en gang ringmestrene i Eburanja beveger seg inn der uten å straffes for det. Og straffen er uten unntak en grusom død, eller en sjelløs, lallende tilværelse med hengende lepper og slimet rennende fra munnvikene. Det er ikke mange som har våget seg inn i Svartskogen. En håndfull har overlevd, sjelløse, uten evne til å beskrive redslene der.

Det snakkes ikke mye om dette stedet. Det er et ubehagelig bakteppe for alt liv i Palasset. En natt man gruer seg til, et mareritt man gjerne glemmer, en kald huleåpning der pusten svever som en frosthvit advarsel i synsfeltet. Blant Eburanjas ringmestre er respekten stor for Svartskogens redsler.

Syv skyggemestre

Respekten er også stor for beboerne av Hornet. Her finnes den mystiske skyggeringen, den eneste i sitt slag. Kledt i glinsende svart elim, med øyne som bærer nattens dyp, og melkehvite ansikter, hender det at de syv skyggemestrene beveger seg ut av Eburanja. De er alltid fulgt av taushet, forvirring, redsel. Det går historier om dem, mystiske fabler, men ingen av historiene forteller at de er en del av Eburanja. Ingen forteller at mestrene kommer fra Ôm, at de har en tusen år gammel pakt med ringmestrene, som ingen noensinne har forbrutt seg mot. Det snakkes ikke om dette. Rådet i Eburanja kan vise til pakten, og fortelle at Hornet er en egen del av Eburanja, som ingen skal berøre. Men ingen forteller hva pakten er. Ingen. Pakten er rådets hemmelighet.

Kombanon er ringleder i Hornet. Mester Komba er en mann som utstråler makt og innsikt. Han er kjent for en gang å ha hyllet en ungdrage i mørke, og ledet den tilbake til Flammefjellene.

Mester Charisoo er den eneste kvinnen blant skyggemestrene, men hun er verken den eneste kvinnen, eller den eneste skogkvinnen i Hornet. Hun har en sans for kreftene man aldri har sett maken til. Så ble hun også hentet til Hornet som femtenåring. De siste årene har hun vært medlem av skyggeringen, etter en duell med den legendariske Ormadom.

Ormadom var nok for gammel til å stå imot ungdommens energiske kraftbruk. Mester Madom lot kreftene sine svinne bort i duellen med skogkvinnen Charisoo, og flyttet like etter ut i byen. Nå lever han som en vanlig mann, med sin mystiske tjener Oblen, i kvarteret Krepsekloa.

Tretten skyggevandrere

Skyggevandrerne bor også i Hornet. Dette er heksemestre som vier sitt liv til å vandre i Skyggeriket, mystiske mestere med fjernt blikk og grasiøse bevegelser. Det finnes tretten skyggevandrere i Hornet, og de er ganske alminnelige gjester i byen og Palasset. De går i grå kapper og fører seg med stor verdighet, men de er alltid lavmælte og høflige. Selv de laveste lave vil skyggevandrerne behandle med respekt, som om de var likeverdige. Det er det merkelige med skyggevandrerne; de er alltid jevnbyrdige med folk de møter.

Den skyggevandrer som oftest besøker Eburanja er mester Envîsen, en lang og tynn skikkelse med melodiøs stemme. Vîsen er godt likt blant lærlingene i Eburanja, kanskje fordi de fabler om at han skal velge dem til å tjene i Hornet.

Den vakre og elegante mester Diamenii er ofte å se i byens selskapsliv. Hun er høy til å være skogkvinne, men har for høy respekt som skyggevandrer, og er alt for myndig til å få ukvemsord for sitt opphav.

Elleve buskhekser

Skogfolkets buskhekser er svært lite populære. Det skyldes tre åpenbare ting; de er skogfolk, de er kjernen i skogfolkenes hærer, og de kan skape trollstormer. En trollstorm er rett og slett så store bevegelser i kreftene at vanlige dødelige ikke tåler det. Den spiser sjelen til folk som blir fanget i den. Etter en trollstorm kan man se hele landsbyer snuble omkring uten mål og mening, uten den minste antydning til sjelsevner. Dette gjør at buskhekser ses på som en trussel, og jaktes på i Dar Fanum.

Nå har bildet endret seg litt den siste generasjonen. Man er blitt klar over at ikke alle buskhekser har denne ødeleggende egenskapen. Derfor skiller ringmestrene i Eburanja nå mellom dem, og dømmer bare de til døden som besitter denne egenskapen. Blant vanlige folk hender det likevel at man gjør kort prosess med buskhekser, uten å spørre om hvem de er eller hva de kan...

Det finnes til og med et par buskhekser som er lærlinger i Kvinneslottet. Men mesteparten av buskheksene her, finner du i Hornet. I dette skjeve tårnet lever elleve kraftfulle buskhekser. De bruker Hornet som et av sine læresteder. Skogfolkene har flere som er skjult for vanlige folk. Noen av dem er legendariske kraftsentre. Andre av lærestedene deres er helt ukjente for Dar Fanum sine ringmestre og skyggevandrere.

Den buskheksen som oftest viser seg i byen og Palasset, er en god venninne av mester Vîsen, og viser seg alltid i følge med ham. Hun heter Yndiomie og er en fyldig skogkvinne med særlig mørk hud. Hun skal være svært sterk i "varhånden" sin, men dette er vanskelig for vanlige hekser å vurdere, siden buskhekser ikke utstråler hvilken kontakt de har med kreftene.

Den illeluktende og vortefulle heksen Raomiana har få venner, om noen. Hun lever for sine urter, for sine gifter og sitt knark. Hva hun studerer i Hornet er vanskelig å si, siden stedet neppe kan sies å være rikt på urter. Det hender hun står på torget i Januse og selger helt vanlige urter, mens hun inngående betrakter sine kjøpere.

En håndfull "skygger"

De kaller dem bare "skygger". Dette er de som blir hentet inn til Hornet for å utfordre skyggemestrene. Ingen rettleder dem, alle behandler dem som hunder, sjelen deres er lite verdt, og de slipper ikke ut i live uten å vinne en plass i skyggeringen. At det finnes unge mennesker som går inn i Hornet på disse vilkårene, burde ikke forundre noen. Ungdommen kjenner ikke sin egen begrensning. De tror seg usårlige. Og vi har alle vært der. På et punkt i våre liv har vi alle trodd vi var eslet til noe stort. Å vokse opp handler også om å finne ut hvor liten man er....

I de nederste gangene i Hornet sniker heksen Pind seg rundt. Opprinnelig kom han fra landsbyen Gothom, men det er lenge siden nå. Han har krøpet rundt i Hornets røtter noen år nå, uten å ha håp om å vinne en duell. Han holder seg der nede fordi ingen gidder lete etter ham der. Livet slikker han i seg fra de slimdekkede veggene. Han er blek, rødøyd, og skvetten.

Heksemester Trebusjen er en av de mer lovende skyggene, noe som gjør ham til en trussel for skyggemestrene. Busjen gjør sitt ytterste for å unngå mestrene inntil tiden er inne. Han stoler ikke på noen av dem. Men han må gjøre sine plikter i Hornet, som tjener for mestre og vandrere. Han er også nødt til å undersøke spalten med jevne mellomrom, så han kan stige inn når den åpner seg. Bare slik kan han utfordre til duell, ved å entre kammeret, og han vet aldri når det skjer...

 

tilbake til toppen

Borgen

Borgen er todelt, knyttet til selve Palasset med murer både nord og syd for porten. Begge er deler av muren rundt hele Eburanja, og like svartskjellete og levende som resten av muren. Muren står svartglinsende, hard og piggete i hele sin lengde, og full av vakttårn. Fire av de største tårnene står i Sydborgen. Her holder Janusegarden og Palassvokterne til. Denne delen av Borgen kalles også "Strategosborgen". Tre av tårnene står i Nordborgen, som huser Skyggegarden og korpset.

Janusegarden

Garden er den mest kjente av dem. Dette er den tradisjonsrike avdelingen med sverdbærere som alltid står i bresjen for fanniske hærstyrker. Den svarte og røde vimpelen til garden er fryktet over hele det østlige Auroma. Den står direkte under strategosen sin kommando.

Gardist Jodelpor er en ung og sterk mann. Jodel er stolt over å være i garden, og legger liv og sjel i finsliping av sverd og ferdigheter. Han er ikke mester med sverdet ennå, men gardens garvede offiserer har fortalt at for hans del er det bare snakk om tid.

Palassvokterne

Palassvokterne har en misunnelsesverdig jobb. De går murene rundt Eburanja. De vokter et sted ingen vil angripe og få vil tenke på å stjele fra. Så sies det også at de lever godt og er like late som søvndysserne i jungelen på andre siden av Tempelsjøen. Borgerne i byen har med andre ord lite til overs for disse "vraltespydene", selv om de gjerne skulle vært i deres støvler...

Vaktleder Heinerus er en kort og kraftig kar. Hein kom ikke inn i garden på grunn av manglende kontakt med kreftene. Han er ikke bitter for det. Livet som palassvokter er godt. Vaktene er ren rutine, forpleiningen god, og han har gode venner å svire med i frivaktene.

Skyggegarden

Skyggegarden er lite kjent. Dette er en samling grå kappebærere. De gjør så lite ut av seg som mulig. Når de er i Borgen er det for å slappe av. Ellers er de ute og farter, skaffer opplysninger, ødelegger truende innretninger, bortfører eller dreper plagsomme folk. De virker for sitt land i det stille, med ferdigheter av alle typer. De fleste av dem lever et ensomt liv, uten mulighet for ås nakke omd et de gjør. Men noen arbeider i små tette grupper, og har i hvert fall gruppen sin å snakke med om livet som snushane og snikmorder. Ikke det at de snakker så mye om det. Dette arbeidet er slikt man gjør, og helst glemmer etterpå...

Snushane Glenderjol er en hund etter pergamenter. Mester Glender gir inntrykk av å være skriftlærd, en fjærpedant med spesiell affinitet for segl og serifer. Konversasjonen hans er kjedelig, og blikket livner bare til når det snakkes om pergamenter og fjærpenner. Han er en betrodd hjelper for en mektig folkevalgt i Den Babelske Fristat. Og med jevne mellomrom er han tilbake i Januse for å "besøke familien".

Korpset

Om palassvokterne har det behagelig, kan byvokterne sies å være motsatsen. Å være vokter i korpset er mer krevende og farlig enn noen annen stilling i Borgen, uten noe av den prestisjen eller misunnelsen andre avdelinger opplever. Korpset er byens ordensmakt, med ansvar for å jage og fange forbrytere.

Forbrytere er det nok av i byen. De er organisert som stammer, med sterk lojalitet til "høvdingene". De er mange, og mange av dem er godt utstyrt med våpen. Korpset skal uansett nedkjempe dem, og helst bringe dem inn til forhør. Det er unødvendig å si at skader, lemlesting og død er naturlige følgesvenner i byvokterens hverdag. Det som veier opp for slit og farer er en sterk korpsfølelse, dyktige ledere, muligheten til å sende deler av lønna til familien i Sumpa (de aller fleste er rekruttert i fattige bydeler), og frivakter med sang, spill og villige kvinnfolk.

Dirigent Andergass er en svær mann med stort skjegg. "Gàssen" er velkjent i byen, respektert for sin intelligens, og for sine evner som slåsskjempe. At han også er en god leder råder det ingen tvil om. Han krever mye av folket sitt, men viser stor omtanke for dem og deres liv. Han er ny i stillingen som dirigent for korpset, men fyller allerede støvlene til gamle Herk.

Vokterbas Pimpertonn er en av de minst imponerende skikkelsene i korpset, lite og blek som han er, men hans nese for hva som foregår og hvem som står bak, har ikke sin like noe sted. Kameratene hans sier Pimper skulle vært i Skyggegarden, men de er glade for å ha ham der når forbrytere synes å forsvinne i løse luften.

Byvakt Hurlumhum er barket, full av arr, og bitter som få. Familien hans ble drept i en hevnaksjon fordi Hum gjorde jobben sin. Høvding Sjob ga ordre til drapene. Han er ennå ikke tatt, men Hum har tålmodigheten til en sulten harehund. Han samler tråder, presser folk, og nærer hatet sitt hver dag.

tilbake til toppen