|
Kort om eventyretDet er uhørt, men det skjer; ringmestere drepes. De overmannes og lemlestes på det mest grusomme. Intet blod er igjen i kroppene deres, øyenhulene er tomme, og hjertet er gravd ut. De som gjør dette har sluppet unna alt for mange ganger. Ringmestre har sjelden ærend i Gamlebyen lenger. Palasset er i ferd med å tape ansikt. Noen må ta affære. Det står mer på spill en ringmestrenes trygghet i byen. Av en eller annen grunn vet vår gamle ring hvor dette stammer fra. De kjenner lukten, føler pulsen i kreftene, og ser glimt av en kraftkilde de før har sett. Ja; kilden til ondskapen er kjent for våre venner, og nettopp derfor burde den skremme... Så må de samle sine krefter, klare sine sinn og styrke sine sjeler; nå skal monsteret jaktes ned og drepes, og de som tjener monsteret skal nøytraliseres. Det er ingen vei utenom; de må ta på seg denne farlige oppgaven. Men det er ikke bare pliktfølelse som lokker dem til dåd; de har ventet på dette; en anledning til å utmerke seg, til å teste ringens krefter og øke dem, slik at det må gjøres plass til dem blant rådsmestrene i Nordfløyen. Så opplever vi det gamle eventyret igjen; heltene setter ut i flokk, de angriper ondskapens hjerte, gjennomborer det, og alt er bra! Men i skyggene bak monsteret, der finnes en maske, en vilje som smiler av deres bestrebelser, før den forsvinner... Maskens viljeDet er ingen som gir ringen dette oppdraget. Det er maktpåliggende for alle ringmestre i Eburanja å gjøre noe med det. Hele deres posisjon er truet. At ringen foretar seg noe, med sin viten, er naturlig. Spørsmålet er om de deler sin viten med noen? Forteller de det de vet til rådet? Og er det dermed flere ringer som vil lete etter det samme? Vil de ha større ressurser til sin rådighet? Om rådet vet hva som skjer vil de sikkert utstyre ringene med voktere fra borgen,og sende dem alle ut i Januse for å spore opp monsteret. Om ringen velger å holde dette for seg selv er opp til dem. Ikke fortell dem at det er lurt å informere andre... Hva vet ringmesteren deres?Dersom deres gamle ringmester har vært informert om det de har opplevd i tidligere eventyr, og således er inneforstått med hva som egentlig skjer, kan du la ham være ett av ofrene. I tilfelle kan du la ringen finne ham, opprevet som ei filledokke hunden har lekt med. Øynene hans er sugd ut (dragen har sugd i seg sjelen hans), og fingrene er gnagd rene for kjøtt. Om han ikke vet hva som skjer lar du ham være i live, undrende, og i kontakt med ringen vår. Hva skjer?Skyggemester Charisoo bruker nå kappene og dragen for alt de er verdt. Kapene er bare små nikkedukker i hennes planer, voktere over dragen og Miomy når de sover. Gjennom Miomy styrer hun drageungen, og den er viktigere enn alle kapper og bøller (selv om bøllene med glede har knertet noen ringmestre). I tillegg er Charisoo nå den ubestridte lederen av skyggeringen i Om. Det Charisoo gjør er et forsøk på å destabilisere hele Eburanja. Hun bruker drageungen til å drepe ringmestre, og vil fortsette med det til alle er døde, eller til de flykter. Om hun lykkes vil skyggeringen være det eneste styringsalternativet, med henne på toppen. Det som kan hindre henne er slett ikke ringen vår, som er av middelmådig potensiale. Hun kan bli stoppet av mor til drageungen, som merker aktiviteten og kommer for å hente den. Hun kan bli stoppet av Miomy, som sympatiserer med drageungen, eller vil bruke den i egne planer. Han kan slippe den løs og ri bort med den. Hun kan bli stoppet av rådet i Eburanja, som er mektige nok til å drepe denne drageungen. Men dette har hun tatt høyde for, siden det vil bringe dragemorens vrede over rådet (noe som passer Charisoo godt). Rådet er ikke mektig nok til å stå imot en hevngjerrig og slu dragemor med full tilgang til og kontroll over kreftene.
Politiske forholdUansett ende på dette, står pakten mellom Om og Eburanja fast. Rådet vil aldri finne på å rokke ved denne. Det vil gi konsekvenser som er langt farligere enn at Charisoo får makten i Januse. Derfor vil også enhver beskyldning fra ringen vår sin side om hvem som står bak bli oversett, eller føre til at de får rådet på nakken (dømmes til landflyktighet, tvinges til taushet, drepes...). Hva kan spillerne gjøre?De kan prøve å engasjere seg, å påvirke begivenhetenes gang, og de kan godt mislykkes med det. I kaoset som råder er det selvsagt svært farlig å bevege seg i byen, samtidig som det bør være viktig for rollene å sjekke opp om familie, kjærester, venner. Er de trygge, i live, i stand til å forsvare seg? Hva skal spillederen bruke dette til?Bruk det til å lage kaos, til å være brutal mot spillerne dine! Tramp på ting de synes er viktige eller hellige. Drep og voldta. La gjerne rollene bli voldtatt eller brutalt ranet om de er dumdristige. Send bekymrede venner og familie til dem for å be om hjelp. La fremmede folk trygle dem om hjelp når de beveger seg i byen. Skap usikkerhet og redsel og hat hos dem! Enden på eventyret vil uansett være at gruppen får beskjed om å la saken ligge, samtidig som de får på følelsen at dette ikke har vært sunt for dem... |
|
|
til Eburanja eller Eventyroversikten
|