Gnosis

Her er kartet over Gnosis.

ØRKENRYTTERNES LAND: I det vidstrakte ørkenlandet Gnosis lever det to folkeslag. De som bor i byene kalles borgere. De som vandrer gjennom ørkenen kalles nomader. Det er nomadene som går under navnet ørkenryttere.

ØRKENEN består av tre deler. I nord finnes det som kalles Høygnosis. Denne delen av ørkenen skilles fra resten av Gåtefjellene. Syd for Gåtefjellene ligger Lavgnosis. Lavgnosis strekker seg fra kysten av Skyggehavet til kanten av Sandsløret. Under de høye klippene som kalles Sandsløret ligger Ytterødet, et øde sted som grenser mot den høye Trolleggen i nord og Orianna i vest.

KODEN, ørkenens strenge lov. Alle folk i Gnosis har sin egen versjon av Koden, men alle godtar at Koden står over dem og at brudd på Koden krever bot. Boten en bryter av Koden må betale fastsettes av hans hersker eller av en guru. Guruene er Kodens talsmenn i Gnosis, og de nyter stor respekt når de dekker sine fargerike klær med Kodens sorte kappe.

ØRKENRYTTERNES FIRE KLANER: De som vandrer gjennom ørkenen kalles nomader. De kalles også ørkenryttere, men dette er et navn gitt dem av folk i Orianna. Nomadene er delt i fire klaner, hver klan har sin egen hersker eller herskere. De fire klanene er Vindvandrerne (guruene), Stormsyngerne (fakirene), Blodriderne (dragonene) og Skyggejegerne (assassinene). De har sommerleir i nord og vinterleir i syd. Hvert vår og høst flytter de teltene og alt de eier fra den ene leiren til den andre.

VINDVANDRERNE er den nordligste klanen. De er dyktige klovner og akrobater, men også svært flinke fortellere. Et annet navn på vindvandrerne er guruer. Selv om guruene kler seg i glade farger og opptrer med morsomme klovnerier er de alvorlige når de forteller. Det sies om dem at de lytter til vindens hvisken og folkets fortelling. Når en guru dekker sine klær med den sorte dommerkappen kan han idømme bot for brudd på Koden. Som dommere nyter guruene stor respekt hvor de enn kommer. Der en gruppe forskjellige folk fra Gnosis er samlet vil alltid guruen være deres leder. Høstvandringen til guruene starter midt på sommeren. Den går fra Vindlandet gjennom byene Otium og Kordial. Så går den gjennom Vindskyggepasset og videre gjennom byene Kabal og Urias, før vindvandrerne kommer til vinterleiren i Lavgnosis. Vindvandrerne er et sirkus når de kommer til byene. De reiser et stort sirkustelt utenfor byen og har forestillinger for borgerne hver kveld. På dagtid opptrer de gjerne hver for seg på gater og torg inne i byen. Det følger mye nytt liv med dem, men også gamle myter.

STORMSYNGERNE er en mystisk klan. Sommerleiren deres ligger ved kysten, like nord for pyramidene i Sakral. Ingen vet hvem som bygget Sakral, men hver høst er det et hemmelig rituale der for de nye fakirene. Stormsyngerne kalles også fakirer. De er mestere i bruken av trollkrefter, særlig de kreftene som finnes i vind, vann og flammer. Fakirene lever et hardt liv. For å bli mestere i trolldom må de gjennom flere vanskelige prøver. De første prøvene er vanskelige nok, men de senere prøvene gjelder liv eller død. De som mislykkes blir slukt av trollkreftene de prøver å styre. Den siste prøven i Sakral har noen ganger endt med at mer enn halvparten av de nye fakirene blir slukt. Men de som klarer Fakirprøven blir ekte fakirer. De får høyere status i klanen. De kan gifte seg og de får både slaver og tjenere. De som ikke tar prøvene eller mislykkes og overlever, blir tjenere for fakirene. Derfor er det sjelden at en ung stormsynger ikke prøver å bli fakir. De som ikke prøver kan aldri bli noe annet enn tjenere for de andre. Slik er den harde loven blant fakirene. Høstvandringen til stormsyngerne starter tidlig på høsten, når den første høststormen blåser inn over kysten fra Stormsjø. Vandringen går via Sakral og Den Sorte Søyle (hvor de nye fakirene velger sin skyggeånd), og tvers gjennom Høygnosis til Blodstormpasset. Derifra går vandringen til Kabal (hvor fakirene kjøper inn det de trenger for det neste året) og videre langsmed steinørkenen rundt Momordi til vinterleiren ved kysten av Skyggehavet.

BLODRIDERNE er en klan som lever med sabel og seil. De er ørkenens ville krigere som sprer frykt og død der de rir frem. Når Kongeriket Orianna blir angrepet av ørkenryttere er det nesten alltid blodriderne som kommer for å fange folk de kan selge på slavemarkedet i Urias. Sommerleiren deres ligger innest i Den Røde Bukt, nord for byen Kordial. Der har de også en naturlig havn for sine drageskip, som de bruker til plyndringstokter langs kysten og på andre siden av havet. De har gapende dragehoder i baugen, med trolldom som sprer frykt blant folk som ser dem komme over bølgene. Blodriderne kalles også "dragoner" etter disse skipene. En blodrider som kan svinge en sabel og ri eller seile har rett til å be om sabelmerket, et merke som gjør ham til dragon. Dragonene er stolte folk. De har strenge æresbegreper. Livet deres er styrt av noe de kaller Koden. Den tillater ingen dragon å bli fange. Den tillater ingen dragon å legge ned sabelen før den blir tatt fra ham. Den tillater ingen dragon å tåle en fornærmelse. Den sier at ære bare kan gjenopprettes gjennom kamp, enten gjennom en duell til døden eller gjennom et drapstokt blant Kodens fiender. Den sier at alle folk utenfor ørkenen er fiender av Koden, om de ikke avsverger sitt tidligere liv, sin familie og sine herskere, og sverger troskap til Koden, da kan de bli Kodens tjenere. Koden sier at alle folk av ørkenen er brødre i Koden. Dette betyr ikke at borgerne i byene eller de andre nomadene må leve etter Koden, de trenger bare godta at Koden står over dem og at blodriderne bærer sine sabler for Koden. Slik er det at når blodridernes tre herskere kaller til krig for Koden må alle andre folk i ørkenen høre deres stemmer og sende folk i krigen. Dragonene har tre herskere som styrer klanen sammen. Den ene herskeren styrer sandriderne, de som rir på drontene gjennom Blodstormpasset når klanen vandrer fra sommerleiren i Høygnosis til vinterleiren i Ytterødet. Drontene er de store fuglene ørkenrytterne er kjent for, som også gjør at slektningene deres på den andre siden av havet blir kalt fuglefolk. Den andre herskeren styrer bølgeriderne, de som seiler med drageskipene fra sommerleiren i Den Røde Bukt til vinterleiren under klippene i bunnen av Skyggesjø. Den tredje herskeren er krigsherskeren, han som leder dragonene i krig og som gir nye dragoner sabelmerket (et kutt som merker ansiktet deres for resten av livet). Han er den øverste av dragonenes tre herskere, men han kan ikke kalle til krig for Koden uten at de andre herskerne er enige.

SKYGGEJEGERNE er den siste av nomadenes klaner. De lever i skygge og mørke. Livet deres er en eneste lang prøve, hvor de hele tiden må være på vakt mot venner og fremmede. Dette starter når de blir voksne, men det er ingen som forteller dem når de blir voksne, de må bare overleve det første mordforsøket. Dette kalles Nåleprøven. Voksne skyggejegere er mestere med slangedolk og nålerør. De kalles også assassiner. Det hender assassinene tar betalt for å myrde folk. Den som vil få noen drept går til herskeren for assassinene, eller til en assassin de vet om. Hvis herskeren tar imot grunker for et mord vil han ikke gi seg før offeret er drept. Hvis en assassin mislykkes vil herskeren sende en ny assassin. Tidlig hver høst sprer skyggejegerne seg til alle kanter av Gnosis. De vandrer alene eller i små grupper. De bruker hele høsten på vandringene sine, men ender alle opp i skyggejegernes vinterleir til slutt. Den ligger i en fruktbar dal i Ytterødet, under de høye fjellene som skiller Gnosis og Homunkel, Trollenes Land.

ØKENENS BYER: I det vidstrakte ørkenlandet som kalles Gnosis finnes det fire byer. I nord, ved kysten av Stormsjø, ligger OTIUM, Krydderbyen. Like nord for Gåtefjellene ligger KORDIAL, Speilets By. Rett syd for Gåtefjellene ligger den mystiske KABAL, Gåtenes By. Lengst syd i Lavgnosis, der klippene brytes av Rampen, der ligger URIAS, Slavenes By.

De som bor i byene kalles borgere. De er ørkenfolk, som nomadene, men de lever på en helt annen måte. Blant borgerne er det kremmere og vektere som rår grunnen, men i skyggen av disse finnes det tiggere, tjenere og tyver.

De som spiller borgere kan velge mellom fire rolletyper. De tre viktigste typene er kremmer, vekter og tyv. Den fjerde rolletypen er tjener, men for å spille en tjener må spilleren gå med på å være tjeneren til en annen.