En heks er en mann eller kvinne med innsikt i kreftene som binder verden sammen. Det skal ikke mer til for å være en heks. En heks kan likevel være mer. Vi forbinder dem gjerne med trolldommene de kan kaste på folk. De kan gjøre om ting vi ellers har vanskelig for å endre. De kan skape nytt og ødelegge.

Noen steder er heksene dårlig likt. Det kan komme av misunnelse, eller de kan ha misbrukt sin makt. Fortellingen om Orianna i trolltiden handler om misbruk. Det gikk galt til slutt. Bildet til venstre her viser pøbelen brenne restene av den siste hekseringen i Orianna, på torget i hovedstaden Auroma.

Men det finnes steder der hekser har makt. Dar Fanum er et slikt land, med heksepalasset Eburanja som det absolutte maktsenter. Der har heksene stor respekt og styrer med stor visdom.

Over hele Fabulaens verden finnes det hekser. Alle kan bli hekser, men ikke alle blir like mektige. Noen hekser går lenger enn andre, enten på jakt etter makt, eller på jakt etter innsikt.

Heksemester Pader Vidvandre forteller deg om trollkreftene...

Jasså, du vil bli heks? Joda, jeg kan lære deg opp jeg, men det er ikke noe lett liv du velger. Du burde vite litt om landskapet før du velger denne veien. La meg fortelle deg litt om kreftenes opprinnelse før vi snakker om opplæring. La tvisynet til en gammel heks gjøre svaret mindre opplagt.

Hør etter nå...

Den som søker kreftenes kilde åpner sitt tredje øye for en verden der alt flyter, der tomheten fylles av usynlige bølger, der alt henger sammen i et evig, pulserende mørke. Noen steder er kreftene rolige. Andre steder raser det evige trollstormer. Det tredje øyet åpner heksen for den sanne verden, men sannheten gjør heksen sårbar. Det koster å kjenne på kreftene som holder verden sammen...

"Det tredje øyet" kaller vi det, men det er ikke et egentlig øye. Noen hekser kan aldri lukke det når det først er åpnet, men de aller fleste går med øyet lukket. Og de trenger å holde det tredje øyet lukket. De trenger å hvile mellom hver gang de åpner det. Mange hekser har problemer med søvnen. De plages av drømmer og mareritt der kreftene leker med dem, fordi øyet åpner seg selv i søvnen. Hver gang øyet åpnes rives de med av kreftene. De blir tatt av kraftstrømmene og finner aldri ro. Det er plagsomt. Det går ut over humøret. Dagsformen kan være laber til tider. Mange hekser har dårlig fordøyelse og surmage. De får veldig lett steinmage eller siklerompe. De blir gretne og bryske. Ja, noen blir potte sure. Ikke alle lider av disse svakhetene, selvsagt, men mange sliter med dem hele livet. Gamle hekser kan være riktig hyggelige, men en gammel heks som har gått rundt med sure oppstøt og siklerompe hele livet, han er det best å holde seg unna...

Jada, jeg vet det; ingen hekser snakker om dette, men det er et faktum. Det er ikke uten grunn mange hekser holder seg unna folk. Og at folk misliker hekser, det skjer oftere enn det motsatte. Så du trenger ikke tenke på deg selv som noen god venn av folket, om du blir heks. I beste fall ser de fleste på deg som nyttig.

Hva det har med trollkreftene å gjøre?

Tja, si det...

Vi kaller dem "trollkrefter" fordi trollene brukte dem mot folk før vi visste at de fantes. Det var tøffe tider, men vi lærte. Vi kunne like gjerne kalt dem "skaperkrefter". Noen mener de har skapt Fabulaens verden, mens andre mener de har skapt alt liv i denne verden. Uansett så blir vår måte å bruke dem på puslete, uten stor betydning. De fleste hekser aksepterer dette, de er ydmyke overfor kreftene. Men noen leter hele tiden etter måter å fange mer krefter på. De samler kunnskap og krefter med et større mål. De ønsker å omskape verden, slik deres indre bilde forteller at den burde være. De er ikke nødvendigvis onde, men de er farlige...

Hvorfor?

Ja, du kan spørre, men det er ganske åpenbart; verden er stor, vill, voksende og full av motsetninger. Ingen heks, uansett hvor klok han er, kan ta på seg å gjøre alle folk lykkelige. Folk må selv jakte sin egen lykke, og gripe den om de kan, og verden må gå sin gang fra årstid til årstid, gjennom tidevervene. Dette er en del av den gamle rytmen kreftene følger. Om en heks klarte å forstyrre denne rytmen ville den verden vi kjenner gå under. Vi ville ikke kjenne oss selv. Vår verden ville være fremmed. Og hvordan skulle vi da finne lykken, om alt vi kjente og elsket var forsvunnet?

Spør du fremdeles hvorfor?

Neivel, det var bra!

Noen hekser mener at det finnes en nøkkel til denne verdenen. Nøkkelen er den første gondulen som ble skapt eller den som skapte verden. De kaller den "Boken" eller "Fabulaen". Sannelig er det en magisk gjenstand med stor makt. "Boken er nøkkelen til å endre hele verden", heter det, "den kan skape nytt liv og forskjønne det som allerede finnes". Slik snakker enkelte hekser om Boken, men jeg skal fortelle deg at den også kan ødelegge verden, og legge alt liv dødt. Spør du meg er "forskjønning" like skremmende som ødeleggelse. La oss håpe vi slipper å oppleve noen av delene...

Heldigvis er Boken vanskelig å finne. Den som skal gripe Boken kan ikke selv være av Fabulaens verden. For oss er den usynlig. Og godt er det!

Det er uvisst hva denne gondulen egentlig er, men navnene vi bruker på den kan tyde på at den er en flat trestav med runer som forteller en historie. "Bok" kommer nemlig fra det nordlige kontinentet, og er et ord fra det gamle magilske språk, forløperen til moderne auromsk. Magil var et språk som ble brukt av hekser i storbyen Babel. "Bok" betyr egentlig flat stav, eller runestav. Ordet "fabula" kommer fra kontinentet Moria, fra det gamle urmanske språk, og betyr fortelling. Vi har ordet i vårt språk enda, i forskjellige forkledninger, blant annet som navn på fabeldyrene, disse tre mektige skapningene som hjelper verdens tre folk i krisetider.

Hva!? Vet du ikke hvilke folk jeg snakker om? Verdens tre folk?

Menneskene, dvergene og gnomene. Det er verdens tre folk.

Nei-nei, orkene hører ikke til de tre folkene. De er en blandingsrase, enten mellom dverger og troll, eller mellom gnomer og troll. Og trollene er absolutt ikke folk, de er fiender. Så du trenger ikke bekymre deg om piggfjes og grønnskollinger. De hører ikke hjemme i denne verden. Om man ble kvitt dem ville det bare være en lettelse...

Alvene? Om de er folk eller fiender?

Eh...

Nok om det! Konsentrer deg nå. Den første gondulen kan altså være en trestav med en historie på, om navnene har noe med den å gjøre. Derfor blir den også kalt "Historiens stav", men det er et nyere navn på den. I gamle ruller er den bare omtalt som "Boken" eller "Fabulaen".

Spør du meg om den virkelig finnes?

Vel... det er nok av kloke hekser som mener den ikke finnes. Noen mener at den er en gondul lagd av et troll eller en dverg en gang for lenge siden. Gjennom tidevervene er det oppstått en myte rundt den, slik at vi nå tror den kan gjøre mye mer enn den virkelig kan. For alt vi vet kan den være i hendene på en heks i dag, uten at hun vet det eller noensinne får muligheten til å omskape verden med den.

At trollkreftene virker i verden er det likevel ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at de er viktige. Den som åpner øyet skuer inn i en uendelighet av krefter. Det er bare dråper av dette store havet vi kan samle, med vår lille vilje. Hekser er kanskje gretne, men de fleste er ydmyke også. Vi vet hvor små mennesker, dverger og gnomer er. Og vi vet hvor mektige kreftene er.

Jeg vet at det finnes vesener der ute som lever på kreftene, som er ingenting annet enn krefter. Og jeg kjenner Skyggeriket. Jeg har vandret i verden bak den verden vi ser. Jeg har levd i skyggene.

Jeg vet, og det hender jeg skjelver ved tanken på det som omgir oss, som gjennomstrømmer oss. Det finnes ingen ende på kreftenes makt, og ingen grenser mellom deg selv og verden.

Så, vil du fremdeles bli heks? Vil du bli sur og gretten, gå rundt med vond mage, ikke få sove, ikke få venner? Vil du virkelig vite hvor liten og ubetydelig du er?

Alt flyter, alt forandres, også du.

Vil du det?

Det er vanskelig å spille mystiske opplevelser, så ta vare på øyeblikkene da mystikken fungerer. Om det er for vanskelig å gjøre mystikken til det den skal være, må du prøve igjen. Det lønner seg ikke å gi opp en utfordring før man har prøvd en annen tilnærming. Og når du lykkes må du tenke etter; hva gjorde du, hva gjorde de andre, hvorfor lyktes dere denne gangen? Hva må til for å skape den mystiske stemningen igjen? Kanskje kan tekstene her hjelpe deg med det. I så fall er målet mitt nådd. Lykke til!

Tomas HVM

Tilbake til toppen