Ringmestrene

Det finnes 32 hekseringer i Eburanja, over 220 ringmestre, og omtrent 1400 andre hekser og heksemestre. I tillegg finnes det en håndfull buskhekser og skyggevandrere. Her skal vi presentere noen få av dem ganske kort. Mange av heksemestrene i Eburanja har en lang og interessant historie. De historiene får vi ta en annen gang. Inviter meg ned på Den gyldne tønne, gi meg en pokal årgangsjokum, så skal jeg nok få tungen på gli...

Her vil jeg bare fortelle om en håndfull ringmestre som pleier et vennskap på tvers av ringene de er medlemmer av. De har forskjellige interesser og er vidt forskjellige personer, men de har en felles lidenskap som binder dem sammen på tross av alt...

Dette er ikke de mektigste eller sterkeste heksene i Eburanja. De er alle lærere i bakhagene til palasset, og har viet store deler av sitt virke til å hjelpe andre hekser til kunnskaper og innsikt.

De kan virke kjedelige i sin sneversynthet, med sine egenheter og begrensende særtrekk. Du kan kanskje lure på hvorfor jeg velger å beskrive akkurat disse heksene. Vel... historien velger sine helter uten tanke på hvor godt egnet de er, og dette er heltenes rådgivere.

 

 

Pharlamon Denne rollen ble skapt av Niels E. Wisth til Arcon 2001.
Burresme Burre var Kristoffer Blystad sin rolle på samme spillfestival.
Lagonil Geir Amdal sin ringmester var også aktiv på Arcon.
Takinore Takin ble skapt og brukt av Tore Stuedal.
Aggartor Agar var rollen til Tomas HV Mørkrid på Arcon.
Hildring Hildring er et trollspill mange ringmestere er glad i.

PHARLamon Ram

Pharl er en mann som går med nesa i sky. Han kommer fra Øverhagene i Januse, av fin slekt altså, noe som merkes. Han bærer familieemblemet som spenne på sin mesterkappe. Pharl har fått mye gratis, men det gjør ham ikke til noen mild læremester. Selv ble han utpekt til heksemester som ung og gitt all den støtte som tenkes kan. Men om noen konfronterer ham med det vil han bare svare at ikek alle takler medgang like godt. Underforstått; like godt som han. Han er altså både arrogant og hoven, men han er ikke ond på noen måte. Han liker å spise og drikke med gode venner, og er et kjent syn på byens finere vertshus.

Som læremester er Pharl streng, utålmodig og til tider noe urettferdig. Han forlanger stor innsats av sine elever. Om de ikke gjør sitt beste er han troendes til å utvise dem. Samtidig er han selv lite interessert i å undervise. Han begrenser derfor sine foredrag og veiledninger til et minimum. Pharl liker bedre å sende elevene på oppdrag, så de er ute av veien. Alle oppdragene gjør elevene hans tøffere enn de fleste andre elever, men noe mindre bevandret i de trolske sirkler.

Pharl har ingen fremtredende posisjon i Eburanja. Han er medlem i den svakeste åttringen.

Styrke 4, Sanser 2, Sjel 7

Lese 18, Sanke 8, Koke 9, Lege 9, Trylle 20, Trollritt 19, Trollvinger 18, Forhekse 17, Trollskygge 16, Trollbilde 15, + syv trolldommer på nivå 14.

Niels E. Wisth

Niels var en av Fabula-lederne på Arcon 2001, med rollen Pharl. Han er født i 1978, forlovet og samboer, med leilighet på Carl Berners Plass i Oslo. Tidligere en langhåret slamp, nå en korthåret slamp, som har spilt det meste innen rollespill. Har travet på Arcon siden 1992, og plukket opp et triks eller to når det gjelder å få spillerne sine til å ha det moro.

tilbake til toppen

BURREsme

Burre er en tykkfallen mann av kremmerslekt. Han kommer fra Krepsekloa i Januse, altså av dårlig kremmerslekt. Han er svært jovial til å komme fra Krepsekloa, men så er det også svært mange år siden han ble oppdaget. Burre var en av disse sjeldne heksene som ikke selv vet at de har kontakt med kreftene. Han ble oppdaget av heksemester Fharfiner idet han brukte trollstyrke for å løfte en sildetønne som var falt ned på foten til faren. Hverken ham selv, faren eller noen andre i familien skjønte hva mesteren snakket om da han kommenterte dette. Burre ble testet og viste seg å være godt på vei til heksemester allerede. Dette var en sensasjon og det ble stilt store forventninger til Burre da han ble skrevet inn som elev i Eburanja. Burre svarte ikke til forventningene. Han er en lat student. Talentet har han i fullt monn, men Burre liker bedre å drikke seg blaut enn å bøye seg over en tørr skriftrull..

Som læremester er Burre spøkefull, ukonsentrert og rotete. Han forlanger ikke stort av sine elever. Om de bare gjør litt for å virke arbeidssomme er han troendes til å belønne dem med en runde mjød på en havnekneipe. Burre gjør et minimum av foredrag og veiledninger, og sender ikke sine elever ut på oppdrag om de ikke ber om det. Elevene må i det hele tatt mase på Burre for å få noe særlig til undervisning.

Burre har ingen fremtredende posisjon i Eburanja. Han er medlem i en middelmådig syverring og trives godt med det. Burre kjenner de fleste av toppene i palasset, men de er nesten samtlige skuffet over hvor lite han bryr seg om kreftene. Og akkurat det bryr han seg mindre med. Om du spør ham hvorfor vil han bare svare at de som streber etter makt sjelden har tid til å nyte livet...

Styrke 3, Sanser 4, Sjel 6

Lese 15, Sanke 12, Koke 14, Lege 12, Trylle 20, Trollstyrke 20, Trollhånd 18, Forvandle 16 , Trollskygge 15, Trollbilde 14, + åtte trolldommer på nivå 13.

Kristoffer Blystad

Kristoffer var leder for Fabula på Arcon 2001. Denne langsmale mannen er født i 1980. Han påstår å være samboer med ei jente han kaller "Kamilla". Langhåret... og det som måtte følge med. Forteller Fabula, Werewolf, Vampire og egne ting... "Jeg synes synd på snegler og alle som bærer sitt hjem på ryggen."

tilbake til toppen

LAGOlin Sol

Lago er en klønete buldrebasse av en svært gammel slekt. Sol-slektens historie er tett sammenvevd med historien til Dar Fanum og kontinentet Auroma. Sol-navnet dukker mer enn en gang opp i gamle legender. Det er et navn som nyter stor respekt i Januse. Lago kommer fra selvsagt fra Øverhagene i Januse. Mange hekser kommer derifra. Karrieren som heks er en populær vei å gå for barn uten arverett. Men Lago er ingen karriereheks. Han er en monoman tenker som holder lenge på sine ideer, utforsker dem og tester dem på alle måter. Det er selve kreftene som opptar ham. Han er opptatt av skjønnheten i dem, formene, rytmene, mønstrene. Samtidig er han en rotete og distré mann, som har en egen fjærpedant til å holde orden for seg. Fjærpedanten hans kaller seg Shamsin og er fra Tamra, nord i naboriket Dar Oksis.

Som læremester er Lago velmenede og dårlig organisert. Han har en tendens til å rote seg bort i lange teoretiske utledninger, eller i spekulasjoner om kreftenes skjønnhet og dybde.. Han stiller opp for sine elever, om de ber ham, men er ikek den som først oppdager at noen strever. De fleste elever liker ham, men han kan være en prøvelse for elever med ambisjoner om å nå langt, siden han har en tendens til å være flytende og vag som dårlig stemmer med deres målrettethet.

Lago er medlem i en niring, men først og fremst i kraft av sitt navn. Ringen hans er ambisiøs, men selv har han liten interesse for å drive det maktspillet som trengs for å stige til toppen i Eburanja. Lago er på fornavn med de mektigste heksene i Eburanja, og de holder selvsagt et skinn av respekt oppe når de snakker med ham. Bak hans rygg blir han nok ikke omtalt like flatterende. I ringen hans er ikke alle like glade for å ha ham med seg lenger. Han var mer nyttig før, da navnet hans var viktig for dem. Nå er ringen på et nivå hvor deres egne krefter har mer å si, og da er han ikke ivrig nok til å styrke kreftene sine. Om du spør ham om maktspillet vil han sannsynligvis svare: "Joda, jeg er med i maktspillet, men noen dyktig spiller er jeg nok ikke".

Styrke 5, Sanser 1, Sjel 7

Lese 18, Sanke 6, Koke 7, Lege 9, Trylle 20, Trollsyn 19, Trollbilde 18, Trollsirkel 17, Trolltale 16, Trollspeiling 15, Trollskygge 15, Trollport 15, Trollvandre 15, Forvarsel 14, + fem trolldommer på nivå 14.

Geir Amdal

Geir var leder for Fabula på Arcon 2001. Han er en gammel(?) ordgjøgler født i 1974. Har skaffet seg en universitets-grad i kverulering. Er I tillegg til å være den første infosof(tm) en bokelsker, nettjunkie og ihuga rollespiller, samt hodestups samboende med den tegneseriegale bokelsker-baben Annette. Spiller alle slags rollespill uten å ha klare favoritter, og mener at regler ikke ekplisitt bør synes for spillerne, men heller bidra til fortellingen indirekte.

tilbake til toppen

TAKINore

Takin er en gammel mann av bondeslekt. Han kommer fra landsbyen Pan, i innlandet ved Madona-elven. Der nyter femilien hans stor respekt, blant annet på grunn av Takin sin stilling som ringmester. Det kommer ikke mange hekser fra Pan, i hvert fall ikke mange vanlige hekser. Takin kjenner til tre stykker i Eburanja. En av dem sitter i den innerste ringen rundt kediven. Det er den korte og kraftige Kadabas, kalt "Bas", sønn til naboen hjemme. Takin er ingen venn av ham, men mødrene deres er venninner. Når de to venninnene er i byen må alltid "guttene" ta dem med på en fin kro.

Takin er en heksemester med én stor pasjon; krepsefiske. Så snart han ser en anledning stikker han fra byen og ut på landet, finner en elv eller et vann, og glemmer alt annet enn disse merkelige dyrene på bunnen. Han foretrekker å lystre etter dem på grunnene (lystre = bruke lys og lokke dem på natten), og å ta dem med hendene. "En egen følelse" sier han, "å gripe et klodyr og bringe det opp fra mørket". Det hender han gjør det alene, eller sammen med kameratene Federall og Rodimon. De er begge medlemmer i samme ring som han.

Læremesteren Takin er en organisert, men lite nytenkende mester. Elevene hans er vanligvis imponerte over hans kunnskaper og fornøyde med veiledningen de første årene. Når tiden kommer at de trenger veiledning i egne undersøkelser derimot, da føler de seg oftest litt sviktet av Takin. Han hevder sterkt at det er deres oppgave å styre egen søken, men i praksis gir han dem lite hjelp når studiene virkelig krever det. Han er likevel en såpass hyggelig mann at elevene sjelden sier noe stygt om ham.

Takin er medlem i syvringen "Stjernen". Den var tidligere en niring, og i ferd med å vinne stor innflytelse i Eburanja. To av ringheksene døde i en grusom ulykke, og ringen har siden ikke ønsket å ta inn nye hekser. De har nøyd seg med å forme ringen på nytt, med de syv som er igjen. To av dem er såpass gamle at det er et tidsspørsmål før ringen går i oppløsning. Takin har tenkt å trekke seg tilbake når det skjer. Finne et hus lags en rolig elv, ta med sin tro tjener Hutle, og leve sine siste dager deg. Spør du Takin om maktspillet i Elfenbenspalasset svarer han gjerne med en advarsel: "Makten er en pipeurt du kan trekke for dypt inn. Den fyller deg, kveler deg og tar langsomt fra deg livet".

Styrke 4, Sanser 4, Sjel 5

Lese 16, Sanke 15, Koke 14, Lege 19, Trylle 20, Trollhånd 19, Trollham 18 (kråke), Trollild 17, Trollsirkel 16, Trollkoble 15, Trollskygge 16, Trollport 15, Trollvandre 14, Fortrylle 16, Trollbilde 15, + fire trolldommer på nivå 15.

Tore Stuedal

Tore er en fryktelig gammel mann (!), med fryktelig mange barn. Han har en hyggelig kone, Kristin, som han bor sammen med ute på landet i nærheten av Oslo. Han er en dyktig kokk, en pasjonert postspiller og en erfaren spilleder. Stort sett leder han sine egne spill, i årelange kampanjer fulle av forviklinger.

tilbake til toppen

AGGartor Solserin

Agg er en liten mann som underlig nok kommer fra en stor krigerslekt. Slekten hans består av store menn og store kvinner, men selv ble han født av en liten kvinne giftet inn i slekten. Han arvet fint lite av farens styrke, størrelse og sinnelag. Navnet hans reflekterer mer farens forventninger enn noe annet. Det er et ord på det eburiske språk som betyr "tordenhugg". Agg er en mild mann, til tross for en streng oppdragelse. Han elsker sin gamle far, som lever enda, men som har vært rammet av muskelsvikt de siste årene. Nå ligger faren i en seng, stelles av søsterens datter, og er like ute av stand til å styre sin egen kropp som han alltid har vært ute av stand til å styre sinnet sitt. Mor til Agg er død for mange år siden. Når han er full hender det Agg snakker om moren som pustet lettet ut når døden hentet henne. Det var ikke lett å være gift med en mann som Arlenomen; rasende hver dag, uten impulskontroll og med en tendens til å "smekke" sin kone.

Hjemme i bygda har Agg ingen venner, men likevel reiser han hjem tre ganger i året, for å se til sin syke far. Kjeften han får der er selvsagt nedslående, men han har overtatt morens stille aksept av farens sinnelag. Han står ved sengekanten med bøyd nakke og finner seg i det. Faren hans tilhører en gammel helteslekt. De har vært store krigere, men nyter ikke lenger den samme respekt som før. Far hans er rett og slett født noen hundre år for sent. Han er vokst opp med heltehistorier han aldri kunne leve opp til selv. Agg synes synd på ham. Han vet at når faren raser mot sin sønn, er det egentlig i frustrasjon over den narraktige skjebnen han er tildelt.

Først i Eburanja begynte personligheten til Agg å blomstre. Studiene var en eneste lang og lykkelig tid for ham. Han hadde en sterk ringmester som veileder. Gamle mester Dadolass likte å ha elever, og ble som en trygg farsfigur for Agg. Agg respekterte og lyttet til den gamle mesteren lang mer enn sin egen far. Selv har ikke Agg en personlighet man uten videre respekterer. Som læremester er han omsorgsfull som en mor. Han liker sine elever, mens de på sin side har en tendens til å finne ham litt for forståelsesfull. I stedet for å gi dem oppgaver spør han dem gjerne om de kunne tenke seg å gjøre noe... og gjør det litt for lett for dem å nekte. Nekter de finner han straks på unnskyldninger for dem, og gir dem lettere oppgaver å løse. Det gjør at svake elever har lett for å tro at de ikke trenger anstrenge seg. De gjør som de vil, og får smake konsekvensene av det senere, når de blir funnet udugelige eller mislykkes i den endelige prøven som ringmestere. Mester Agg er svært kunnskapsrik, men han er for mild til å være en god læremester.

Agg er medlem i en åttring. Det er en sterk åttring, med sterke politiske ambisjoner. Agg er ikke den som driver ringen fremover, men han er et stødig medlem i ringen og tror på muligheten til å bruke makt til beste for flere. Han trives likevel dårligere sammen med sin egen ring, enn i selskap med sine venner Pharl, Burre, Lago og Takin. Nå de fem samles rundt hildringene* er han i sitt ess. Hildringsbordet er et sted der han lever ut hele sin blomstrende fantasi, med alle sine illusjoner, drømmer og undertrykte følelser. Spillet bryr han seg mindre om å vinne, så lenge intensiteten i hildringene de frembringer er stor og skjønnheten av og til skinner gjennom. Når han vinner er det ofte på spektakulært vis, når kreftene i bordet kommer i samklang med hans intuisjon.

Styrke 1, Sanser 5, Sjel 7

Lese 19, Sanke 14, Koke 14, Lege 13, Løpe 12, Ride 10, Vokte 8, Trylle 20, Trollild 19, Trollport 18, Trollsyn 17, Trollsirkel 16, Trollkoble 15, Trollskygge 16, Trollvandre 15, Trollvirre 14, Forfryse 16, + syv trolldommer på nivå 13.

Tomas HV Mørkrid

Tomas er forfatteren av Rollespillet Fabula. Han er gift, bor i Oslo, har en voksen datter og en liten sønn. Han spiller selvsagt masse rollespill, med både unger og voksne. Bruker mest Fabula nå, og utvider stadig miljøet og metoden til dette spillet. Når han ikek spiller rollespill er han en pasjonert tangodanser, fotballspiller, turgåer, cafévandrer og lesehest. Han setter ekstra stor pris på en gammel klassiker, fyr på peisen og en kopp med noe varmt på bordkanten.

tilbake til toppen

Hildring

Det spilles hildring i Januse. Det er et merkelig spill med kreftene der hekser samles i lag for å skape miniatyrbilder som kjemper mot hverandre over et spesielt bord. For å gjøre det trenger man ferdighetene Trylle/Trolsk, Trollbilde og Trollvandre. Det er ikke et spill man inviteres til å bivåne. Det skjer i små rom, mellom venner, og bare mellom ringmestre som er i samklang med hverandre. Invitasjonen til bli med i en "hildring" er personlig, og den gjøres bare gyldig om klangen er god. Hildringen er et felleskap som går på tvers av hekseringer, og oftere enn en heksering varer hildringen livet ut.

Bordene som brukes til hildring er spesielle. De er runde, med en slags globe flettet av siv, tre eller metall. Flettingen er ført ned i bordet og ut i tolv bøyler på siden av bordet, som deltagerne holder i. Hvordan man fordeler seg rundt bordet er viktig, himmelretningen man står i er viktig, og materialet på flettingen er viktig. Sammen med deltagernes vennskap og individuelle sinnelag preger dette spillet. Bordene finnes i alle palassene i Eburanja, i flere av tårnene, og i flere av de eldste vertshusene i byen. De står alltid i små rom uten vinduer, som er bygget for dette formålet. Det er en egen tradisjon for bygging av hildringsbord som praktiseres av en håndfull innviede ringmestre og deres lærlinger. Alle har bakgrunn som håndverkere før de ble hekser.

Hildringen brukes som et spill, som terapi når en deltager trenger det, eller for å spå om fremtiden. Som spådom er hildringen kun nyttig i situasjoner der deltagerne sammen står overfor en utfordring, som i en krigssituasjon eller noe lignende. De bilder som skapes i globen kan virke sammen, de kan kjempe mot hverandre, omforme hverandre og flyte sammen. Deltagerne kan forsterke hverandres bilder, overta dem, eller svekke dem. De kan fargelegge hele globen, skape dønninger eller bølger i den, eller legge strømmene der i spesielle mønstre. Innenfor globen er det ingen begrensning på hvordan bildene formes, og det er ingen begrensning på hvor sammensatte, skarpe og dype bildene kan bli.

Deltageren må åpne seg selv for hildringen for å delta. Den tas inn gjennom kontakten med kreftene. Det gjør at man er svært sårbar for de andre deltagerne. Det er en tillitssak å spille med hildringen. Et svik er verre enn noe annet. Samtidig som det ofte er skjebnesvangert. Samtidig er hildringen en så spesiell opplevelse, og et så sterkt felleskap at det nesten aldri har skjedd et svik i dette spillet. Det er få regler i hildring. Man blir enige om å møtes, tar hverandre i hendene rundt bordet, åpner seg for kreftene og spiller. De bildene og konfliktene man skaper skal holdes i globen, det er én regel. Det man lærer om hverandre i spillet kan ikke bringes videre. Man kan se hverandres dypeste hemmeligheter og ambisjoner i hildringen, men å bringe slikt videre straffes med døden. I lovverket til Dar Fanum er fellesskapet hildringen skaper hellig, både for folk utenfor og for medlemmene i fellesskapet.

tilbake til toppen