.
Muumannen
Tomas "Muumannen" Mørkrid har mange baller i lufta, og ikke alle er fyllt av luft. Tatt i betrakning det store antallet prosjekter jeg har startet opp, er det forbausende mange som er blitt til noe, også utgivelser. Det er likevel et skritt videre at Rollespillet Fabula er gitt ut med landsdekkende distribusjon. En mengde spill er det blitt opp gjennom årene. Her er en kort presentasjon av de jeg husker:
Fabulerings-spillet
Mitt første rollespill. Særdeles komplisert og tungdrevet. Det store utbyttet av dette spillet var spillmiljøet: en verden jeg kalte AuromA, som jeg siden har brukt i mange spill. Viktig var også utprvingen av "seriefabuleringen", en rekke sammenhengende eventyr med 500-1000 år mellom (spillerne spilte slektninger av de gamle rollefigurene sine).
EGO
Også et rollespill lagt til AuromA, men med fokus på en liten del av verdenen. Empirum Glorium Orientalis var et spill med en "lett" og humoristisk overflate, hvorunder det fantes en kultur sydende av dekadanse, korrupsjon, umoral og kynisme. Spillmetoden fungerte dårlig, men miljøet er noe jeg ennå ikke har gitt opp arbeidet med.
Verden er en oppvarmet suppeskål,
eventuellt en tallerken
(populistene mener den er en grøtbolle)
Et humoristisk rollespill med en tungdreven spillmetode, og et miljø som ikke lot seg temme. Svært morsomt å jobbe med, og å spille. Høydepunkter kan være bieparlamentarismen, kroppshattene, en skredder ved navn Jokkmokk Emmejokke Annafeber Olsen og språket "Porselensk".
Rollespillet AuromA
Som navnet sier: et rollespill lagt til AuromA. Spillmetoden enklere enn i de to foregående, miljøet mer av det samme (mye mer, det nærmet seg leksikale proporsjoner). Spillet ble igrunnen bare en parantes, et forsøk med form.
Sirkus
Den naturlige videreføringen av Auroma-spillet. Spillmetoden ytterligere forenklet, miljøet bedre sammensydd, med vekt på å lage en god og "naturlig" ramme for spillgruppen. Sirkus ble spillt en del, flere ganger på spillfestivalen Arcon blant annet, og fungerte godt. Det var lett å lede og morsomt å spille. Humoren satt løst i de mange "spesialnumrene" (mer spesielle enn du kan tenke deg) artistene opptrådte med i sine forestillinger.
Rollespillet Norsk Automobilferie (RsNAF)
Et burleskt nåtids-spill, med en enkel spillmetode og et begrenset spillmiljø (innsiden av en fullpakket feriebil). Morsomt å spille, lett å lede, fremdeles i live gjennom en uautorisert versjon skapt av Hermann Ellingsen (den versjonen har derimot ingenting med originalen å gjøre, annet enn at han lagde sin versjon fordi han hørte om spillet og trodde det bare var en ide ingen hadde laget et spill av ennå).
Koral
Et spill med en tilsynelatende enkel spillmetode. Skiller seg klart ut fra de andre rollespillene mine, og andre rollespill jeg kjenner til. Oppsettet av spillgruppen lignet litt på Sirkus, og var en videreføring av erfaringene fra dette spillet. Koral så enkelt ut, men var svært tungt å lede. Det krevde mye av spillmesterens evne til å presentere bifigurene i spillet, noe hele stemningen i spillet var avhengig av. Når det lyktes var det en skikkelig stemnings-skaper, som både utfordret og overrasket spillerne. Miljøet var helt nytt, en verden jeg kalte SIRKUMDO, og laget spesielt for å støtte opp om spillets spesielle karakter. Jeg holdt noen få kurser i kunsten å lede dette spillet, og hadde store planer med det, men skuffet både meg selv og andre da jeg ga det opp. Spillet fortjener igrunnen at jeg tar det opp igjen.
Bygdefæst
Et rollespill om å være ungdom på lokalet en lørdagskveld. Laget på en samling av spilldesignere på Røros i -87. Enkelt og humoristisk. Ble ikke spilt så mye, men fortjener kanskje en bedre skjebne ?
Muu
Et spill som handler om å sove, spise, bade, kose og synge (litt). Det ligner ikke på noen andre rollespill. Spillet er enkelt, det er for voksne og ble i utgangspunktet bygget på tre ideer: ikke-vold, empatiske evner og styrt kommunikasjon mellom spillere.
Det mest voldelige en muu kan gjøre er å dytte. Skjer det noe som skremmer en muu vil helemuu søke sammen for å kose. Da blir alt fint igjen.
De empatiske evnene handler om at muu hele tiden kan føle det andre muuer føler, og bli påvirket av dette. Det har altså lett for å bygge seg opp en felles følelse av glede eller sorg i helemuu. Spillerne sier hele tiden hva deres muu føler. På denne måten blir det bygd opp enkle emosjonelle sammenhenger i helemuu. De empatiske evnene handler også om at muu deler sine drømmer med helemuu. Disse drømmene oppleves som så virkelige av muu at helemuu i praksis deler historie.
Den styrte kommunikasjonen baserer seg på at muu ikke snakker. Derfor kan heller ikke spillerne avtale hva de skal gjøre i spillet. Spillerne bestemmer seg for hva de vil gjøre hver for seg og viser dette ved bruk av spillkort. Denne metoden skaper en del spesielle situasjoner i spillet, og er en viktig for spillernes opplevelse av å være ubehjelpelige vesener med en helt annen måte å fungere på enn mennesker.
Jeg lærte opp mange muuledere og var ganske aktiv på vegne av dette spillet. Det er det mest spesielle og mest vellykkede jeg noen gang har laget. Brenner fremdeles for det. Mon tro om ikke Muu blir å finne i butikkene en gang ...