Verden

Det største kartet i spillboken viser kongeriket Orianna og villmarkene rundt det. Dette er bare en liten del av Fabulaens verden. Utenfor Orianna finnes det store land og riker. Mange av disse rikene er kartlagt, men mye er ukjent land. En omtale av noen riker utenfor Orianna finner du lenger nede på denne siden.

Tidslinje for Orianna

Her kan du lese om viktige hendelser i Orianna siden sist fimbulvinter, foreløpig basert på mine egne spillinger. Les og fryd deg, det finnes mye stoff for eventyr her. Om du selv har noe å bidra med kan du skrive en kort melding til meg, og fortelle om et fenomen, en viktig hendelse, et rykte eller en kuriositet. Finner jeg det interessant, legger jeg det inn her. Har du lyst til å lage din egen tidslinje, som du vil andre skal se, anbefaler jeg deg å lage et eget nettsted og fortelle meg addressen. Da kan jeg legge inn en peker her, og (enda bedre) du bestemmer selv hva som skal stå der! Du kan sende epost til meg på tomas.hvm@c2i.net.

Fimbulvinter

Med jevne mellomrom blir det fimbulvinter i Orianna. Det er vanligvis 7-12 år mellom hver gang sommeren svikter, og vinteren går i ett med neste vinter. Fimbulvinter kalles dette etter "fimbulene" som gjerne vandrer gjennom landet i disse vintrene. Det antas at fimbulene er en slags troll, men man vet lite om dem. De kommer i hvert fall nordfra, er store som troll og spiser mennesker, men de har hvit pels. Fimbulene vandrer vanligvis sydover i små grupper til de treffer på havet. Der snur de, og vandrer nordover igjen. På sin vei gjør de ofte stor skade.

Fimbulvinteren er en prøvelse for folket i Orianna. Snøen ligger dypere enn ellers, vindene blåser kaldt, og det er vanskelig å bevege seg fra sted til sted. Bøndene legger opp mat så godt de kan til disse vintrene, men av og til kommer de for brått. Da kan det føre til stor nød.

Den siste fimbulvinteren kom etter en lang periode med gode år, og var mild mot folket. Dette er nå tre år siden den.

Første år etter fimbulvinteren

Dette var som alltid et godt år for bøndene. Jorden var uthvilt og fruktbar. Vårflommen var stor, men ikke alt for voldsom. De som overlevde fimbulvinteren feiret den nye tiden med stor glede.

Våren

Ormebaronen blir myrdet i sin egen seng, og Bjørnebaronen blir forsøkt myrdet midt i borgen. Det hele blir avslørt, og trollet som stod bak det blir jaget.

Ormebaronessen styrer nå Ormeborg alene. Det går ikke lang tid før det begynner å fly rykter om giftemål, men ingenting skjer.

Dvergbroen over Storelva er utrygg. Vårflommen har svekket fundamentene. Dvergenes vannskrekk tvinger dem til å be menneskene om hjelp. Ferjekvinnen i Pes får en del å gjøre med nervøse dverger som skal over elva.

Det er sett rare lys på nattestid i Bjørnefjell. Noen hevder det er dverger som miner etter gull der.

Sommeren

Noen har fanget en levende myrdrage ved Eldenmyr, og brakt den til Ur. Den skal være til salgs i torghallen der, og samler mange tilskuere hver dag.

Det er sett troll ved Sandfjell. Både Bjørnebaronen og Kongen har sendt folk til Gula for å styrke forsvaret av landsbyen, og for å intensivere speidingen.

En gressbrann i Solmarkene, syd for Live, blir heldigvis slukket. Det går rykter om at den var påsatt. Ormebaronessen skal ha sendt noen voktere for å undersøke saken.

Et kremmerskip fra Imdoras legger til kai i Auroma. Det fører til et godt oppsving i handelen på markedet, men kremmeren setter ganske snart kursen til havs igjen, skuffet over hvor lite som faktisk blir kjøpt og betalt av de dyre varene.

Fiskerne i landsbyen Flyen blir frastjålet golemen de alle ofrer til for fiskelykke. Fisket svikter. Orket mistenkes for udåden, men Ørnebaronen foretar seg ingenting.

Høsten

Høsten blir god dette året, etter en fin sommer. Bøndene berger en stor kornavling i hus, og kan vise frem mange ekstra store grønnsaker på markedet i Auroma.

Høstfesten i Bryg ender i et forferdelig fyllekalas, der flere hus blir satt fyr på, og fem stykker drukner. Det hele skal ha skyldtes orker som solgte en forferdelig billig vin, som viste seg å være forgiftet. Duebaronen bestemmer at ingen grønnskollinger skal gis passasje i hans baroni, før de som stod bak vinsalget i Bryg er utlevert.

Ormeorker angriper bønder syd for Storelva, ved Osk. Bønder fra Osk dreper noen dager senere to orkekremmere på veien utenfor landsbyen. Dronning Aura sender Kronprins Norm for å snakke med Ormeorket. Kronprinsen lykkes i diplomatiet. Morderne utleveres, og bøndene i Osk blir ilagt en straffeskatt til Dunorket (stammen til de to kremmerne).

Heksemesteren Enhjørningen drar til Auroma, og går ombord i et skip som kommer dit. Det sies at heksemesteren er bekymret over en uro i kreftene han ikke vet hva skyldes. Gnoser Nattkappe har flere møter med de kongelige etter at mesteren er dratt, før han vender tilbake til tårnet.

Frukthøsten blir god i Kar og Gula, og det blir laget ny eplesider i Kar som overgår alle årganger folk kan huske.

Senhøstes ser dvergene i Old mye troll som samles på andre siden av Storelva. De foretar seg noe som ligner på en ringdans, men runerissere blant dvergene kan senere fortelle at dette var et magisk rituale. Trollene forsvinner av seg selv, men dvergene er på vakt.

Vinteren

Snøen kommer sent dette året, men det første snøfallet er tungt og vått, og det fryser til like etterpå, så slapset stivner i de underligste former på bakken. Noen sier dette er trollskap.

Dvergene i Rimrillian (den sydligste dvergborgen) er plaget av en mystisk sykdom, som gjør dem svake og giddalause. Store deler av innbyggerne er rammet. Krystallgruvene står stille.

Drotten av Dvergland sender bud til de kongelige, og til Bjørnebaronen, om en mulig vei fra Ekko til Pes. Det blir avtalt et møte ved midtsommerfesten neste år, i Ur.

Det er sett syke ulver på Ulveheden, og bøndene i Pes snakker høyt om en ny ulvetid, men det viser seg at ulvene er hunder som har rømt fra Gode.

Midtvinters kommer oskenatten med en forrykende snøstorm. Oskereia fyker over landet, og folk holder seg innendørs, med løk på dør og vinduskarmer. Det ryktes at smeden i Ormeborg blir tatt av vettene, og at flere familier i Fiskerbyen ikke hadde løk å henge opp til beskyttelse. Dette legger ingen demper på løkfesten for de som overlever.

Ettervinteren veksler mellom kalde perioder med strålende sol, og mildvær med tungt snøfall.

Det bryter ut panikk i Live ved synet av fimbuler på andre siden av Storelva, men det viser seg å være jegere fra Gode som holder gjøn med dem (med hvite pelser over hodene).

Voktere finner et dødt troll i Bjørneskogen, men ingen vet hvordan det kom dit, eller hvordan det døde.

Andre år etter fimbulvinteren

Dette var et godt år, hvor matlagrene nok en gang økte og mange viktige byggearbeider ble satt i gang. Fremdeles ligger Orianna nede etter orkekrigen for tre fimbulvintre siden, men bøndene er driftigere nå, og herskerne har større selvtillit.

Våren

Vårflommen gjør at Storelva går over sine bredder ved Skyborg. Borgen blir liggende i en stor sjø. Det drukner tre menn, en kvinne og to orker i fangehullene.

Ormeborg er plaget av vettene fra den gamle Støvborgen. Det er lite å gjøre med en så stor og gammel konsentrasjon av vetter, annet enn å dra inn i Skyggeriket og endre historiens gang. Det blir sendt en gruppe dit, som skinndøde, men de vender ikke tilbake til livet.

Tre nye hornridderne blir gitt ridderslaget av Gnoser Nattkappe denne våren (mesteren er fremdeles bortreist), i en turnering der flere av ulveridderne deltar. Den brave vinner får et trollskjold av dvergsmeden Crom.

Dunorket starter byggingen av et tårn ved bredden av Dunkelsjø. Fiskerne i Mini føler seg utrygge, men får ingen støtte fra Gnoser Nattkappe.

Dronning Aura sender utropere til alle borger og landsbyer for å bekjentgjøre at kongeriket skal få et nytt baroni. Det skal bygges en borg nord i Vettedalen, som skal beskytte to nye bosetninger for bønder der. Landsbyhøvdingene blir bedt om å velge ut bønder som skal bosette seg der. Hvem som skal herske i Vettebaroniet blir bestemt når borgen er bygget.

Sommeren

Sommeren åpner med voldsomme vinder langs kysten. I den sterkeste stormen blir bøndene i Uten nødt til å holde seg innendørs en hel uke, i ly for sand og småstein som blir kastet mot husveggene. Noen av Ormebaronens speidere kommer over en gruppe orker som er omkommet i stormen, like ved Isberg.

I sterke kastevinder seiler en kremmer mot havnen i Auroma, men skipet blir slått rundt like utenfor Skyggetårnet. Nesten hele mannskapet omkommer, men heksemesteren Enhjørningen redder seg og sine. De kommer til land på en lysende sky som svever like over bølgetoppene.

Dronningen mister nesten livet på veien til Ur, da hun og følget hennes blir angrepet av krigerske orker. Dronningen viser store lederegenskaper i kampen, og kommer fra det med en eneste liten skramme på kinnet.

Midtsommers møtes Drotten av Dvergland og Dronning Aura i Ur, for å drøfte byggingen av en vei mellom Ekko og Pes. Dronningen vil de skal utsette planen, fordi byggingen av et nytt baroni i Vettedalen vil kreve de ressursene kongeriket har å bruke.

Det kommer sterke vinder nordfra, og det går hardnakkede rykter om dverger som har sett den legendariske vingehesten; Pegasus. Noen sier den bringer urolige tider. Andre sier den bringer skjønnhet til nyfødte. Kvedere og gjøglere forteller de legendene de kan om fabeldyrene; både vingehesten, hornhesten, og den underlige skytterhesten.

Et skattekart dukker opp på markedet i Auroma, tilgjengelig for alle, om en gammel dvergskatt i Kroneberg. Flere grupper drar ut. Ingen kommer tilbake, bortsett fra ei ung jegerjente, som er blitt gal, og bare snakker om flammer, flammer, flammer.

Kuppelen på Slottet blir reparert, etter å ha lekket fra nye steder hvert år. Enkelte steder har det rett og slett vært hull.

Høsten

Enhjørningen vender tilbake til tårnet sitt, og lukker seg inne med trollkisten han har hentet. Det ender med at mesteren blir besatt av noe, som får ham til å angripe alle som kommer inn i tårnet. To trofaste tjenere og en hornridder blir drept av mesterens trollflammer.

Galorket nede i Gallen sulter, og flere bander av desperat sultne orker må jages fra Hestebaroniet og kongeriket. En utsending fra Galorket blir avvist ved porten til Kongeborgen.

Et skip tomt for folk blir funnet drivende i en bukt på kysten midt mellom Flyen og Uten. Skipet er i god stand, men knirker hele tiden så det skjærer i ørene. En gammel heks som legger hånden på det, begynner å gråte hemningsløst, og nekter å si hvorfor.

Innhøstingen er god, bortsett fra i Live og Pes, der mye av kornet blir slått ned av en overraskende haglstorm. Sideren blir god, men gir underlige og livaktige drømmer.

Det tomme Sandtårnet i ørkenen nord for Riddertårnet, blir befolket. Alle som nærmer seg tårnet blir grepet av et voldsomt tungsinn. De som likevel våger seg nær nok, kan fortelle om høye, grå figurer som beveger seg langsomt i nærheten av tårnet.

Speidere melder om en liten trollhær som ligger i leir ved ruinen av Krone.

Solskogen, et stykke syd for landsbyen Live, meldes å stå i full flamme. Bøndene som drar dit for å se hva som kan gjøres, finner skogen i flammer. Når solen står opp neste morgen, fosvinner flammene, men skogen er uskadet. Bøndene skynder seg hjem.

Vinteren

En gruppe fra Enhjørningens Tårn kaster trollkisten som forhekset mesteren, midt i Eldenmyr sin malstrøm. Kisten forsvinner i det sorte hullet som fører til dødsriket.

Dverger finner reiret til en drage i Dragetindene, og knuser egget til dragen.

Snøen kommer sent, men noen dager før Oskenatten legger det seg et mykt, hvitt teppe over hele landet. Alle lyder dempes, og folk fylles av forventning ... men ingen kan si hva de venter på.

Oskenatten blir uvanlig stille dette året. De hylende vettene høres i det fjerne, men ingen hyler rundt hushjørnene og i pipene. Dette er nesten mer skremmende for folk, enn en vanlig oskenatt.

Løkfesten i Gode blir avbrutt av et fabeldyr som lander på talesteinen. Der står den plutselig; vingehesten i egen høye skikkelse. Jegere og bønder kaster seg på kne, med hendene på hodet i den tradisjonelle hilsenen til fabeldyret. Pegasus sier ingenting, ser stille på dem en stund, og flyr bort. Ei lita jente forteller etterpå at hun skal bli ridder; "fordi hesten har sagt det".

På ettervinteren skyter en jeger fra Pes noe hun tror er en fimbul, men det viser seg å være en unggutt fra Live, som ville skremme bøndene i landsbyen. Gutten dør, men jegeren frifinnes for mord av Ormebaronessen. Hun må imidlertid betale bot til guttens familie.

Snøen smelter tidlig dette året, og avslører en mann som har vært savnet siden Løkfesten i Osk. Han ligger med strupen kuttet over i en snødrive ved Oskeskogen.

Tredje år etter fimbulvinteren

Dette var et stygt år, hvor frukten frøs, potetene ble syke, og sommeren var alt for tørr for kornet. Vinteren ble alt for lang. Både Dunkelsjø og Eldenmyr frøs til. Øverste del av Storelva frøs også, noe som førte til svært nervøse dverger.

Våren

Våren er usedvanlig lovende, med tidlig snøsmelting, et fantastisk blomsterflor, og mye vilt. Særlig i de nordlige landsbyene jaktes det ivrig, og med godt hell.

Vårflommen merkes nesten ikke, og laksefisket er det beste i manns minne. Det er så mye fisk at noe blir tørket til fimbulvinteren.

Mange av geitene i Uten forsvinner. Orket mistenkes, men geitene kommer til rette igjen. Noen har tappet blod av dem, og latt dem gå.

Den samme dragen tar flere dverger på veiene, i løpet av våren, og det snakkes om at det var denne dragen som mistet egget sitt. Runerissere i Erd starter byggingen av en gigantisk korsbue, og smiingen av store gullpiler som skal drepe dragen.

En stor folkemengde begir seg av gårde for å bygge de to landsbyene, og borgen, i Vettedalen. Dette er folket som skal utgjøre det nye baroniet, på dronningens befaling. Det åpner ikke godt; de blir angrepet i ørkenen, på vei fra Bjørneborg til Gula. Angriperne er en bande ørkenryttere som dreper nærmere 40 bønder før de forsvinner igjen. Ridderne rekker ikke beskytte bøndene.

Drotten i Ur kunngjør at det skal bygges vei fra Ekko, gjennom fjellene nord for Vetteskogen, til Vettedalen. Sendebud fra Kong Varg gratulerer drotten med den kloke avgjørelsen.

Sommeren

Landsbyen Tresk legges syd i Vettedalen, i kanten av Gulaskog. Landsbyen Hele legges i en skogklynge like utenfor Vetteskogen, lenger nord i dalen. Det blir bestemt at borgen skal legges i fjellsiden, på de navnløse fjellene nord for Sandfjell, med god utsikt sydover i dalen, og nordover mot skogen ved Krondalen. STeinen er god i disse fjellene, og et steinbrudd blir åpnet.

Ørnebaronen oppfører seg fiendtlig mot sin gamle venn Duebaronen. I tillegg har Ørneredet tatt inn orker i vaktstyrken, og en grønnskolling har til og med blitt vaktleder der. Duebaronen rådfører seg med dronningen, men blir bare anbefalt å følge med, og å spørre dronningen om han vil gjøre noe.

En gruppe dverger dukker opp på byggeplassen til Vetteredet, og hevder byggingen må stoppe, fordi fjellet er hellig for dvergene. Det kommer til skjellsord og håndgemeng. Dvergene trekker seg. Noe senere angriper dvergene i spissen for en trollhær. De kaster trolldom på barn og gamle som ikke flykter raskt nok, og dreper dem.

Det skjer et mord i indre Ur, og et tyveri nesten samtidig, noe som er sjokkerende i et land nesten uten kriminalitet. En konspirasjon for å drepe drotten, og flere andre runerissere, blir avdekket. De skyldige er en åttring som er medlem av Rådet. De flykter inn i Dragetindene.

Nok en gang løper det rykter om et trollkyndig paddefolk på en øy i Eldenmyr. De som kastet trollkisten i malstrømmen, skal ha fått hjelp av dette underlige folket.

Stemningen blant folket i kongeriket er på kokepunktet, etter at det blir kjent hva dvergene har gjort i Vettedalen, sammen med trollene. En dverg på markedet i Auroma blir steinet til døde av en rasende folkemengde.

Sommeren er svært tørr. Kornet gulner for fort, og det meste modnes ikke. Det blir en dårlig høst for alle, bortsett fra de heldige bøndene i Hestebaroniet, der jorden er saftig nok til å sikre en bra avling likevel. Det sies at mesteren i tårnet har lagt landet der oppe under en trolldom.

Folket fra Vettedalen oppholder seg i Gula, under stort oppbud av riddere og voktere, men mange har reist hjem der de kom fra. Kongen samler baronene og Ulveriddernes sverdmestre for å drøfte krig med Dvergland. Ørnebaronen møter ikke opp.

Sendebud fra drotten i Ur kommer til Auroma. Drøftingene tar en overraskende vending. Det blir ropt ut på markedet at mennesker og dverger skal bygge hver sin borg i Vettedalen. Dvergene skal hjelpe med byggingen av Vetteredet, mot at borgen blir flyttet og Vetteberget blir respektert.

Under en fest på slottet, for å feire avtalen, dukker Ørnebaronen opp, og inngår en avtale om gjensidig hjelp og støtte med dvergene i Dvergbo, borgen som skal bygges i Vettedalen. Dette skaper stor uro blant gjestene, og Bjørnebaronen forlater festen i raseri.

Høsten

Det bygges to fort før vinteren, på hver sin side av Vettedalen. Vetteredet blir lagt like utenfor Vetteskogen. Dvergbo blir lagt like nedenfor Vetteberg, deres hellige fjell. Det hviskes mange historier denne høsten, om dvergenes rike gravsteder i hjertet av berget.

Det blir stadig mer orker i Ørneredet. Alle vaktlederne er nå orker, og det drives intensiv trening av nye voktere. Både Bjørnebaronen og Duebaronen ber dronningen nekte orket å tjenestegjøre som voktere i kongeriket. Samtidig kaller de inn bøndene til tjeneste, og ruster seg til en mulig konflikt.

Høsten blir dårlig. Det blir tidlig frost, og dette ødelegger frukthøsten. Det løper potetpest over alt land syd for Støvheden, så mange mister det de skulle klare seg på når kornet svikter. At baronene samtidig kaller inn bøndene til våpentjeneste, gjør det ikke enklere. Bøndene klager ikke høylydt, men stemningen er dyster i de kalde stuene rundt i landet. Den letter noe når baronene bestemmer seg for å dele ut det lille overskuddet av mat fra lagrene til sist fimbulvinter.

I Dvergland er det feiring av drottens 130 års dag. Kong Varg og Dronning Aura av Orianna deltar i feiringen. Det gjør også tre alver, uten at noen vet hvordan de vet om dette. De står uten å snakke med noen, før de synger for drotten, på gammelt mummelmål. De gamle dvergene forstår, men kan ikke oversette det som synges. Drotten holder en sterk tale til folket i Torghallene, om Krone, deres gamle drottsete, og om Dvergbo som det første skrittet på veien for å gjenerobre Krondalen.

Folket i Vettedalen blir overrasket da heksemesteren Enhjørningen dukker opp med en gave til dverger og mennesker; fire golemer, leirstauer som beskytter mot vetter. Det blir satt opp golemer i begge landsbyene, og begge fortene. Enhjørningen fortsetter ut i ørkenen med sitt følge av hornriddere, mot Sandtårnet.

Ørnebaronen blir avslørt som svindler. Den ekte baronen finnes i sitt eget fangehull, i ferd med å sulte ihjel. Han blir befridd, og den falske baronen blir avslørt som det trollet han er. Trollet drepes og orket i borgen jages, i det som senere skal få navnet Trollnatten. Skattkammeret i borgen er tømt av den falske baronen, og Ørnebaronen må be Kong Varg om et lån for å komme seg over kneika.

Det åpnes steinbrudd i Nåletopp, nord for Vetteskogen, med stein til borgene som skal påbegynnes til våren. Arbeidet blir avbrutt da flere blir besatt av vetter den første fullmånenatten. Golemen i Dvergbo blir flyttet til steinbruddet, og nye folk blir sendt for å ta opp igjen arbeidet.

Snøen kommer tidlig dette året, og i store mengder. Dunorkene som er på vei hjem fra markedet i Auroma, får problemer med å komme frem i snøen. Vognene deres setter seg fast, oksene holder på å slite seg ut. Det ender med at de søker Bjørnebaronens beskyttelse, og overvintrer i Bjørneborg.

Vinteren

Snøen kommer tidlig, og det drar seg til med voldsomme snøstormer frem mot midtvinters. Det minner litt for mye om en fimbulvinter til at folk liker det.

Det er mye ulv rundt landsbyene Gode og Mini. Flokkene kommer svært nær. Jegere på truger har stort hell med jakt på de desperat sultne ulvene. Det blir laget mange skinnpesker og ulveluer i Gode denne vinteren.

En av de sjeldne soldagene før oskenatten ser dverger i borgene Old og Erd, en hvit hest trave over sneen på østsiden av Storelva. Den samme hesten løper samme dag forbi landsbyen Pes, og blir sagt å ha et langt horn i pannen. Noen mener det er Enhjørningen, og at dette fabeldyret varsler en krig som skal komme.

Dagen før oskenatten bygger nok en av de ville snøstormene seg opp. Hele landet ligger under et frådende kav av piskende snø og hylende vind. Det er nesten ikke mulig å bevege seg utendørs. En far og hans lille datter i den nybygde landsbyen Tresk, blir borte i snøkavet når de går på do. Senere viser det seg at utedassen er blåst over ende. Ingen finner dem igjen.

Oskenatten blir et mareritt for liten og stor. Oskereien kommer i et antall og med en ulende sult ingen kan huske like til. Godt hjulpet av stormen får vettene husene til å virke som skjelvende byggverk av tørre blader. Mange hus gir etter for vinden, særlig i Fiskerstaden, under Kongeborgens høye murer. De ødelagte husene får tragiske følger for beboerne.

Løkfesten har en bitrere bismak enn vanlig, med så mange døde, og så store ødeleggelser. At stormen fortsetter i mange dager etter oskenatten gjør det ikke lettere. Folket feirer med vissheten om at noen ennå ligger døde under snøen. Været er for stygt til å lete gjennom alle nedblåste hus.

Ettervinteren fortsetter med voldsomme vinder og stort snøfall. De som går tom for mat i løpet av vinteren får problemer med å komme seg til borgene for å tigge. Tre sultne familier med unger fra landsbyen Live, blir overrasket av en fryktelig snøstorm på vei til Ormeborg. Utsultede og svake som de er, klarer de ingenting annet enn å klumpe seg sammen under trærne i Solskogen. Der blir de funnet senere, gjennomfrosne.

En av orkene som måtte søke ly i Bjørneborg blir funnet død i tornebuskene nedenfor muren. Det blir antatt at den har falt utfor muren av seg selv, og har slått hodet mot en stein i fallet. Orkene nekter å gravlegge den døde. De surrer den døde kroppen inn i sine fineste stoffer, for å ta den med seg hjem når snøen smelter, og gi den til fuglene. Det blir mye snakk om hva orket gjør med sine døde etter dette.

Fjerde år etter fimbulvinteren

Dette er så langt tidslinjen går. Hva som skjer fremover, hvor lenge det er til neste fimbulvinter, og om lagrene er fulle innen da, gjenstår å se. Her kommer litt om våren. Videre

Våren

Første del av våren er kald og snørik, med få tegn til lysning. Mange mumler om en ny fimbulvinter allerede, men det er det heldigvis ikke.

Vårløsningen kommer sent, men når den kommer er det mer enn folk har bedt om. Snøsmeltingen er voldsom, og Storelva går over sine bredder. Den danner en stor sjø fra nord for Pes til nedenfor Bryg. Også Dunkemark blir oversvømmet. Det blir store ødeleggelser.

Byggingen av Dvergbo og Vetteredet kommer i gang for fullt. Arbeidet på veien fra Ekko til Vettedalen blir tatt opp igjen.

tilbake til toppen

Verden utenfor Orianna

Like utenfor kysten av Orianna ligger den store øyen Sangori, med den store havnebyen Imdoras. Øst for Orianna finnes Gnosis, ørkenlandet hvor fuglerytterne rår, med byer og nomadestammer få i Orianna kjenner til. På andre siden av Solhavet ligger landet Moria. Fra hovedstaden i Moria, Gormengol, kom nybyggere til Orianna for fem generasjoner siden. Alle disse stedene er kartlagt (kart over Gnosis og Moria finner du under Verden i bilder , et annet sted på disse hjemmesidene).

Men det finnes mer. Mye er ukjent om Fabulaens verden, kartene er fulle av hvite felter. Noe vet vi, og mer blir åpenbart for hver fullmåne. Fabulaens verden er på vei inn i de store oppdagernes tid. Følg med, så får du se en fantastisk verden avsløre sine hemmeligheter.

Moria, Taklamar, Kavallen, EGO og Lux

Moria er del av det kontinentet menneskene i Orianna opprinnelig kom fra. Øst for Moria ligger Taklamar, fuglefolkets ørken (i slekt med folkene i Gnosis). Fuglefolkene er mystiske folk, grå i huden, stolte, med en annen kultur enn resten av folkene i Fabulaens verden. Syd for Moria ligger Kavallen, hestefyrstenes land, et vidstrakt land med vindblåste sletter og høye tårn, bebodd av et stolt stammefolk som har funnet sin egen vei fra å leve som uavhengige stammer til å bli et løst forbund som forsvarer Kavallens land og kultur mot fuglefolkene og det store riket i syd: Empirum Glorium Orientalis (EGO). EGO kalles også Det Samlede Østens Lys (SØL). Dette riket har alltid vært ekspansjonistisk, og selv om den dekadente og korrupte livsførselen deres har hindret dem i virkeliggjøre sine pompøse ambisjoner, har de tvunget Kavallen til å samle seg for å stå imot deres innflytelse. Seiler vi vestover fra EGO finner vi store menneskeriker ingen i Orianna har hørt om, den sanne menneskehetens vugge, med den største og mest myteomspundne byen av dem alle: Lux, "Lysets By", der det strålende krystallpalasset Lumeridor gjør natt til dag med sine refleksjoner av månens lys.

Gnosis, Nordhavet, Homunkel og Verdens Ende

Gnosis er et ørkenrike og en kultur fjernt fra Oriannas blanding av kongemakt og føydalherrer. Det betyr ikke at livet er lett i Gnosis, i alle fall ikke for de mange slavene, mennesker fra blant annet Orianna. Det grå folket har en stolt og gammel kultur. På mange måter er de delt i to: den nomadiske og krigerske stammekulturen i ørkenen (som kan minne noe om Kavallens kultur), samt handels og sjøfartskulturen i byene langs kysten. Det er tette forbindelser mellom Gnosis og Taklamar på hver sin side av Solhavet. Deres herredømme på dette havet er vanskelig å bestride. Nord for Gnosis ligger den ville Stormsjøen og det kalde Nordhavet, med sine isfjell og golde steinøyer. Drar vi over de høye fjellene nordvest for Gnosis kommer vi inn i Homunkel, kjernen i trollenes rike. Det sies at disse grusomme kannibalene kom nordfra for lenge siden, fra et sted bak den taggete iskanten ved Verdens Ende. Den kalles det, den steile iskanten som setter grensen for Nordhavet og den verden vi kan utforske. I isødet lever det vesener ingen folk vil vite om eller tenke seg muligheten av. Det er den kalde dødens evige is og mørke, Verdens Ende.

Gorgallen, Dvergland, Luhmanna og den evige skogen Muhmono

Landet langsmed Storelva som i dag er kjernen i kongeriket Orianna, var før kjent som Gorgallen, orket sitt hjemland. Da menneskene kom var orket et fredelig folk som hadde lite våpen. De levde i et fruktbart land, i fred med sine naboer; alvene og dvergene, og beskyttet av disse mot troll og fugleryttere. Når menneskene kom ble de raskt fordrevet fra dette landet, opp i fjellene og ned i ødemarken kjent som Gallen. Det er mye bitterhet blant orket for dette. Dvergene hadde på denne tiden et levende rike i området rundt Krondalen. Men hovedstaden deres, Krone, ble lagt i ruiner av en trollhær med dragen Ravherse i spissen. Dvergene ble nødt til å flykte fra sine gamle bosettinger, og bygge nye på den andre siden av Storelva, ved foten av Dragetindene. Slik ble Dvergland skapt. Alvene kom også i krig med trollene på denne tiden. De tapte et stort slag mot trollene der Eldenmyr nå ligger, og valgte å trekke seg tilbake til dagens Luhmanna. Gapet mellom Dragetindene og fjellene nord for Eldenmyr ligger i dag som en godt voktet port til alveskogen, men vokterne er vanskelige å se, for alvene er grønnhuder som lett går i ett med skogens farger. De som kjenner denne mystiske rasen er få, men de kan fortelle at de også går under navnet dimriller, og at hjerteskogen deres ligger på andre siden av Storhavet, vest for Luhmanna. Muhmono heter denne endeløse skogen, der Sangens Folk vandrer fritt blant skogsfeer og treånder.

Sangori og Imdoras "Duftenes Havn"

Utenfor kysten av Gustenmark, rett vest i havet fra landsbyen Flyen, ligger den store øyen Sangori. Den ble befolket samtidig med Orianna, men har utviklet seg svært anderledes. Det bodde ingen her da nybyggerne kom i land, og Sangori har heller ikke opplevd trusselen fra troll og fugleryttere. Konger og føydalherrer finnes ikke. De små landsbyene har gjerne sine råd av gamle kvinner og menn. Imdoras, den eneste byen på øya, har et byråd, med folk fra de viktigste profesjonene. Folk på Sangori lever et fritt og utvungent liv i forhold til folk andre steder i Fabulaens verden. De krydderiene og fine stoffene du finner blant vanlige folk på denne øya kommer av handelen som går gjennom havnen i Imdoras. Den er en stor og levende havn, godt plassert mellom Solhavet og Storhavet. Driftige handelsmenn, fiskere og perleredere har bygget skip som seiler i alle himmelretninger.

Imdoras er mitt valg som tilleggshefte når vi skal åpne resten av Fabulaens verden for spilling. Det vil bli et hefte som gir anledning til å spille i et mangeartet, støyende og stinkende bymiljø, samtidig som det skal gi muligheten for å spille på de store verdenshav.

Hednareik

Så har vi denne værharde kysten nord for alveskogene. Der Storhavet møter Nordhavet og de to pisker hverandre opp i frådende sinne, der ligger Hednareik, et land fullt av ville barbarer. De er glemte slektninger av menneskeheten disse, barn av tidlige flyktninger fra sivilisasjonens lover og regler, fryktinngytende krigere og mørkmanere som trives like godt på skummende bølgetopper, som på snøkledte fjelltinder. Barbarene kommer, vær du sikker på det, i sine raske skip, med åpne øyne og skarpslipte våpen.

tilbake til toppen

Alt flyter, alt forandres i Fabulaens verden

Som spillmester i Rollespillet Fabula er det opp til deg å bruke det som står her. Det er opp til deg å lage dine egne land og folkeslag, og din egen tidslinje. Bruk dette slik du vil. Rollespillet Fabula er til for at du og dine venner skal lage deres egne historier, om deres egen helter.

Har du nye ideer til hva Fabulaens verden kan innholde er du velkommen til poste dine tanker til meg: tomas.hvm@c2i.net.